Dialogprest om bønnerop:
– Virker lite gjennomtenkt
En av moskeens mangeårige støttespillere stiller spørsmålstegn ved hva menigheten ønsker å oppnå ved å starte en så kontroversiell praksis. Han får støtte av leder i Buskerud Innvandrerråd, Bijan Gharahkhani.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN/FJELL: - Det som er interessant her er hvorfor ingen andre moskeer i Norge benytter seg av sin lovmessige rett til å utøve den praksisen, sier Flaten til DRM24.
Gjennom en årrekke har han hatt nær kontakt med Drammen Moske både via sitt virke som prest i Fjell kirke siden 2006, leder av Kirkelig dialogsenter og medlem av kontaktgruppen mellom Islamsk Råd Norge Norge (IRN) og Mellomkirkelig råd i Den norske kirke (MKR).
Flaten stod i sin tid også bak etableringen av Drammen og omegn tros- og livssynsforum, og kjenner både moskeen og personene bak godt gjennom mange samarbeidsprosjekter og jevnlige møter.
LES OGSÅ: Derfor vil moskeen ha bønnerop: - Islam er også norsk kultur. Nå vil vi fullføre drømmen
Overrasket
Han er overrasket over at moskeen nå har tatt til orde for å etablere bønnerop i strid med hva som opprinnelig var intensjonen - og stiller spørsmålstegn ved hvor klokt dette er.
- Jeg tror det kan være kontraproduktivt. Hvis det skaper motstand og negative reaksjoner kan det være klokt å ikke gjøre det. Selv om man har lov til å gjøre det, er det heller ikke noe påbud om å gjøre det - spesielt ikke om det er til sjenanse for andre, påpeker Flaten.
Han viser til at en imam i Oslo landet på nettopp denne konklusjonen av hensyn til naboer og reaksjoner etter å ha forsøkt seg med bønnerop tidligere på 2000-tallet.
- Et hjertesukk
Han understreker at han ikke ser på bønneropene i seg selv som noe farlig. Men han frykter at det vil kunne skape grobunn for økt konflikt og motsetninger.
- Om etablering av bønnerop tjener dialogen er heller usikkert. Sånn sett blir dette et lite hjertesukk. Det er grunn til å spørre hva man forsøker å oppnå, sier Flaten.
Han synes det er nedslående å se hvor mange stygge kommentarer og utspill som har fulgt i kjølvannet av saken.
- En må kunne snakke om religiøse problemstillinger og praksis i samfunnet uten å henfalle til mistanke, mistro og stygge karakteristikker, sukker Flaten.
Nei til religiøs proklamasjon over høyttaler
Flaten er forøvrig ikke enig i at kirkeklokker og bønnerop i vår lokale kontekst er direkte sammenlignbart.
- I et muslimsk land er bønnerop en kulturell lyd og tradisjon man er vant med, det samme kan man si om kirkeklokkene i Norge gjennom tusen år. Er det derfor urettferdig å si at dette ikke kan sidestilles, spør Flaten.
Når det ringes inn til gudstjenester, bryllup og høytider, har det en annen historikk og betydningsklang enn om kirker og bedehus gjennom store høyttalere skulle rope «Jesus Kristus er verdens frelser! Kom til gudstjeneste!», mener han.
- Vi vil ikke at enhver menighet skal proklamere sin religiøse overbevisning med høyttalere ut i det offentlige rom. Det er en mer relevant sammenligning enn om vi sammenligner kirkeklokker med bønnerop, mener Flaten.
Gharahkhani: - Bønnerop ikke viktig
Bijan Gharahkhani er leder i Buskerud Innvandrerråd gjennom en årrekke, sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet og jobber som integreringsansvarlig for NAV.
Han er selv muslim, og forteller til DRM24 at han mener moskeen bør droppe offentlig bønnerop og heller bruke kreftene på viktigere saker i lokalsamfunnet.
- Jeg synes ikke det forslaget var så lurt. Bønnerop er ikke så viktig, det er først og fremst for medlemmene i moskeen og noe man kan ta internt, sier Gharahkhani (bildet).
Han er enig med Flaten at man risikerer å skape mer konflikt med en slik praksis.
- Moskeene burde heller jobbe som døråpnere og brobyggere i samfunnet og tenke på hvordan man kan jobbe i forhold til integrering, sier Gharahkhani.
Gharahkhani og Ivar Flaten har selv jevnlige dialogmøter, og begge fremhever viktigheten av dette.
- Det er åpenbart behov for mer kontakt og samarbeid på tvers mellom ulike grupper i samfunnet slik at kunnskap og tillit kan bygges enda mer solid, sier Flaten.
