Ulvekvotene:
- Ren utryddelses-politikk

NORGE: Rovviltnemndene har foreslått å skyte 59 ulver i Norge denne vinteren. Det er flere ulver enn det som var registrert av levende dyr i statusrapporten for ulv, ifølge Naturvernforbundet.

– Dette er ren utryddelsespolitikk. Det er ikke noe annet ord for det, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, som nå har klaget på rovviltnemndenes vedtak.

Naturvernforbundet ber klima- og miljøminister Espen Barth Eide om å gripe inn og hindre massiv jakt på kritisk truet ulv i Norge. Rovviltnemndene har regnet med døde dyr i bestandsgrunnlaget og foreslått å skyte mer ulv enn registrert i statusrapporten for den norske bestanden per 1. juni i år. Det er denne rapporten som brukes når kvoten skal settes.

– Rovviltnemndenes kvoter er skyhøye og fullstendig uforsvarlige. Hvis kvotene fylles, vil vi nesten ikke ha helnorske ulvefamilier, og det vil være svært få ulver igjen på norsk jord, sier Håpnes.

Kan skyte 59 av 54-57 kjente ulver

Den 1. juni var det totalt kjent 54-57 levende ulver og 5,5 familiegrupper i Norge, hvorav tre helnorske familier, ifølge Rovdata. Til sammen har de åtte rovdyrnemndene vedtatt lisensjakt på 54 ulver. I to regioner er det ikke vedtatt lisensjakt, men der er det skadefellingskvote på 5 ulver fram til 15. februar 2022.

Til sammen kan dermed inntil 59 ulver skytes i jaktsesongen 2021-2022, flere enn bestandstallet fra 1. juni. Kvoten omfatter hele fire ulvefamilier og 28 ulver inne i ulvesonen, uttaler Naturvernforbundet i en pressemelding.

Jakten starter 1. desember og varer til 15. februar.

– Vi forventer at klima- og miljøminister Espen Bath Eide ikke ønsker å fjerne ulven i Norge, men at han endrer vedtakene og stanser all ulvejakt inne i ulvesonen. Alt annet vil være en skandaløs forvaltning av en kritisk truet dyreart. Hvis denne jakten blir gjennomført, blir det tydelig at Norge ikke følger opp verdensdugnaden om å stanse natur- og artstapet, sier Håpnes

Inne i ulvesonen er det ulvefamiliene i revirene Hornmoen, Mangen, Bograngen og den norsk-svenske grenseflokken i Rømskog som er vedtatt utryddet.

– Det er ingen grunn til å skyte disse dyrene. Dette er forutsigbare familier der det er brukt mye penger på å forebygge skader, og de gjør tilnærmet ingen skader på tamdyr, sier Håpnes.

- Døde ulver får ikke valper

Når rovdyrnemndene bestemmer jaktkvoten, regner de med alle ulvene som er registrert i Norge i år, også ulvene som ble skutt i forrige vinters jakt.

– Nemndene regner inn de skutte familiegrupper og mange andre allerede døde ulver i bestandsgrunnlaget. Naturvernforbundet må nok en gang påpeke overfor nemndene at døde dyr ikke bidrar i framtidig bestand. Faktagrunnlaget for lisensjaktkvoten er feil, sier Håpnes.

Naturvernforbundet advarer sterkt mot følgene av så stor nedskyting av bestanden. Når kvoten er høyrere enn antall dyr i en bestand, vil det kunne medføre at samtlige dyr i et område blir utryddet.

– Med dette vil bestanden skytes ned langt under biologisk levedyktighet. Det vil gjøre en allerede faretruende liten og genetisk svak norsk ulvebestand enda mer sårbar. Dette vil kunne gi en svært alvorlig og negativ utvikling for ulven i Norge, og det er en uakseptabel måte å forvalte natur. Det er ingen tvil om at dette strider med Stortingets vedtak om å forvalte rovdyra på en økologisk og bærekraftig måte, sier Håpnes.

Rovviltnemndenes jaktkvoter er også i konflikt med naturmangfoldloven og Norges internasjonale forpliktelser til å ta vare på utrydningstruede dyr, mener Naturvernforbundet.

– Forvaltningen ser helt nå bort fra at ulven er svært fåtallig, fredet og en kritisk truet art. De kan like godt innrømme at det er utrydningspolitikk de driver med, sier Håpnes.