
Charlize Theron briljerer som frustrert småbarnsmamma
«Tully»: Charlize Theron skildrer mammarollens mange frustrasjoner med en heroisk innsats uten glamorøse nykker.
FILM: Den fire ganger Oscarnominerte filmregissøren Jason Reitman, samarbeider for tredje gang med den Oscarbelønte manusforfatter og eks-stripper Diablo Cody.
De to første filmene var «Juno» og «Young Adult», hvor sistnevnte også hadde Charlize Theron på rollelista - som i sin tur også har inkassert en Oscar for sin tidligere rolletolkning av seriemorderen Aileen Wuornos i filmen «Monster». En rolle som i likhet med «Tully» krevde en heftig økning i fettprosenten. Faktisk la Charlize på seg godt over 20 kilo for sin rolle i «Tully».
Det er forøvrig nok av andre kuriositeter blant de involverte i denne filmen. Regissøren er sønn av Ivan Reitman, som har regissert den legendariske «Ghostbusters».
Småbarnsmor
Charlize Theron spiller småbarnsmoren Marlo, som har sitt å stri med. Hennes eldste sønn har autistiske tendenser og krever mye av tiden, samtidig som hun hvert øyeblikk venter sitt tredje barn.
Hennes ektemann Drews (Ron Livingston) tid går mest til jobb og Playstation-spill. Han bidrar ikke altfor mye hjemme, selv om han prøver det lille han kan når han evner. Ting blir ikke bedre når det tredje barnet endelig kommer til verden. Marlos verden begynner langsom å kollapse. Motvillig går hun med på å hyre inn en dagmamma, eller i dette tilfellet en natt barnevakt ved navn Tully (Mackenzie Davis).
Livskrise
Problemene står altså i kø for hovedkarakteren i filmen. Hun opplever en livskrise som virkelig føles på kroppen. Med bruk av montasje av ungeskrik og diverse moderlige problemer som hoper seg opp, formidler det effektiv frustrasjonen til hovedkarakteren.
Temaet i filmet er velkjent for de fleste med barn, og sådant universalt gjenkjennelig. Det er en skuespillerfilm, hvor fokuset ligger på karakterene. Bruk av kreativ foto og klipp er fraværende, og oppleves ordinært, men effektivt.
Uten snev av glamorøse nykker
Ujevn
Filmselskapet plasserer filmen i sjangeren komedie/drama, men jeg synes det heller mer mot et karakterdrama enn komedie.
«Tully» har noen interessante og gjenkjennelige karakterer, krydret med noen strålende høydepunkter, men den føles litt for ujevn dramaturgisk til å nå helt opp.



