Drammen klatrer på viktig statistikk - faller på en annen

DRAMMEN: Mens Drammen i år klatrer 44 plasser på Kommunebarometeret, faller kommunen derimot fra en 85. plass til 177. plass på det såkalte Åpehetsbarometeret, skriver Kommunal Rapport.

Fremgangen på Kommunebarometeret skyldes en forbedring i seks av tolv sektorer som måles for å utarbeide oversikten, blant annet skole, pleie og omsorg, klima og natur, kultur og kostnadsnivå.

– Det er alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger, og dette er en bekreftelse på at det skjer mye positivt ute i tjenestene i Drammen kommune. Mye bra er gjort i løpet av de første årene etter kommunesammenslåingen. Men vi vet samtidig at det også er mye arbeid som skal gjøres fremover. Vi har høye ambisjoner på vegne av innbyggerne og kommunen vår, sier ordfører Kjell Arne Hermansen i en kommentar tirsdag.

– Vi vet at kommunens økonomiske rammer er stramme. Men vi har god tradisjon i Drammen kommune for å få mye ut av pengene. Det skal vi gjøre fremover også, uttaler Hermansen.

Mye dårligere på åpenhet

Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport har de tre siste årene sammen undersøkt hvordan kommunene legger til rette for åpenhet i kommunene, og hvordan dette etterleves i praksis. Resultatene presenteres i Åpenhetsbarometeret.

Her har kommunen altså gjort det vesentlig dårligere det siste året.

- Bakgrunnen er betydningen som gode postlister, åpne politiske møter og raske svar på innsynskrav, har for gi innbyggerne innsikt i beslutningsprosessene, skriver Kommunal Rapport.

Opplysningene samles inn gjennom spørreskjemaer og konkrete innsynskrav til kommunene.

Dette sjekkes:

• Om kommunen har postliste på nett, om det er mulig å søke i postlista og om det er lagt ut fulltekstdokumenter tilknyttet postlista.
• Om kommunen har kontaktinfo til politikerne på nett, om byggesaker er søkbare i detalj og om kommunestyremøtene og andre møter strømmes.
• Om strømming av møter og om kontrollutvalgenes møteplan og sakslister er på nett
• Hvor raskt protokollene fra politiske møter publiseres på nett og om tekstmeldinger journalføres.

For å måle hvor lang tid kommunene brukte på å besvare et innsynskrav, ble det i år sendt e-post til samtlige kommuner med spørsmål om innsyn i kommunenes overordnede beredskapsplan.

- Her var resultatet nedslående fra et åpenhetsperspektiv. 39 avslo først innsynskravet, og bare én av disse vurderte merinnsyn, noe de er lovpålagt å gjøre. 17 ga innsyn, helt eller delvis, etter klage. De øvrige er fortsatt uavklart, et halvt år etter at innsynskravet ble sendt, skriver Kommunal Rapport.