Suverent spionasjedrama fra den kalde krigen

FILM: Cubakrisen på starten av 1960-tallet, har i ettertiden blitt godt dokumentert for faktisk å være om mulig, enda mer dramatisk enn det på datiden ble formidlet.

En stadig mer tilspisset verbal konfrontasjon mellom den vestlige verden med USA i front, og de østlige kommuniststatene med Sovjetunionen i førersetet.Ting eskalerer hurtig når verbale trusler om atomkrig fra øst, blir bakket opp med fysiske utplassering av atomraketter på Cuba ikke langt fra den amerikanske delstaten Florida.

Verden var en hårsbredd fra den ultimate katastrofe, en atomkrig hvor total tilintetgjørelse ville vært eneste utfall. I kulissene, helt uvitende om alt dette, blir en vanlig mann i gata rekruttert av amerikansk og britisk etterretning.

Denne mannen er en selger ved navn Greville Wynne. Han passer utmerket som den manglende brikke til å bistå en høyt rangert offiser i Sovjetunionen, når denne offiseren tilbyr sin hjelp i frykt for den Sovjetiske presidenten Nikolai Krustsjov økende aggresjon mot den vestlige verden.

Filmatisk magnetisme

Den britiske skuespilleren Benedict Cumberbatch har en filmatisk magnetisme over seg, som gjør han severdig i de fleste roller han inntar. Her spiller han den glatte selgeren Greville Wynne, som noe naivt aksepterer å tjene den vestlige verden i et høyt politisk spill.

Regissør Dominic Cooke gjør også et lite genistrek med å bruke den russiske skuespilleren Merab Ninidze til å spille den sovjetiske offiseren Oleg Penkovsky. De to skuespillere står godt mot hverandre, og det oser troverdighet ut av de hvite fibrene i lerretet når de utveksler replikker og diverse spionasje-aktiviteter.

Fiffig

«The Courier» vil gjerne være et historisk korrekt fremleggelse av de faktiske hendelsene. Dette er en britisk film, med derav en britisk tilnærming til historien. Hollywood-versjonen med alt av biljakter, slåsskamper, skuddvekslinger og forfølgelsesscener er derfor vraket fra manuset.I stedet jobbes det med elegante bildesnitt, tett kameraføring, med fiffig bruk av fokus og uskarphet.

Musikken er inspirert av russisk klassisk musikk, akkompagnert av et lydbildet som holdes troverdig uten behov for overkompliserte lydeffekter.Skuespillet er i høysetet og gis tid til å stråle. Det er selvsagt en kompleks historie, så manuset tar noen snarveier og forenkler enkelte hendelser for å få plass i et filmformat.

Menneskelig drama

Den historiske korrekte dramaturgien går litt ut over spenningsnivået som kan være litt flatt til tider. På den andre siden er man aldri i tvil hvilke fare karakterene begir seg ut for, når den sovjetiske etterretningen KGB lurer i bakgrunnen.

Det gir en uavlatelig og paranoid uro.Dette er likevel en klassisk dialog-basert film. Det er det menneskelig dramaet mellom de to hovedkarakterene og deres familie i den nervepirrende situasjonen de befinner seg i som er hovedfokuset her.

Diskret severdighet

«The Courier» er en film hvor troverdigheten trumfer alle lyster for action-baserte utskeielser. Resultatet er blitt en meget solid og stramt regissert film hvor fokuset ligger på de menneskelige skildringene.

To mennesker fra to ulike verdener skaper et bånd hvor den kalde krigen funger som et viktig bakteppe og er essensiell for karakterenes motivasjon.

Benedict Cumberbatch har en unik evne til å ikle seg veldig forskjellige roller på en meget overbevisende og naturlig måte uten egentlig å gjøre så mye ut av seg. Han er ofte en diskret severdighet i seg selv - også her.