Finurlig sykt!

FILM: «Everything Everywhere All at Once» gjør alt den kan for å skape et filmunivers uten sidestykke, og det på meget overbevisende vis. Her er det familiedrama innpakket med alt fra ekstrem surrealisme, kosmiske kung fu-aktiviteter, den onde skattefuten og upraktiske pølsefingre, pluss mye, mye mer.

Jeg har ikke så lyst å fortelle mye om historien, for dette er en film, som jo mindre du vet, jo mer underholdende og finurlig blir opplevelsen.

Veldig kort handler det om familien Wang hvor Evelyn (Michelle Yeoh) sliter med skattemyndighetene, kulturforskjeller innad i generasjonene, en frustrert datter og hennes jentekjæreste, samt en kjedelig ektemann som på det det seneste stadig bytter personlighet til noe med mer akrobatisk tilsnitt. Det er det siste som er opphavet til en kjedereaksjon av uante og underholdende situasjoner som stadig eskalerer.

Galskapens strikk strekkes

Fra skaperne av «Swiss Army Man», en film som handler om en mann strandet på en øde øy og som danner et vennskap med et lik som er godt i gang med forråtelse, strekkes galskapens strikk enda lenger med «Everything Everywhere All at Once».

Regissørene Dan Kwan og Daniel Scheinert danner en spennende duo, som liker å skape noe originalt og tenke utenfor den berømte boksen av forutsigelser.

Lett inspirert av superheltfabrikken Marvels Multivers, har duoen skapt sitt eget multivers hvor ens egne valg genererer nye retninger innen multiverset. Sammen med mye annen galskap krydret med surrealistiske begivenheter danner det et solid fundament for mye moro.

Kuriositet

Som en liten kuriositet er det morsomt å se Ke Huy Quan igjen. For de som ikke vet hvem han er, filmdebuterte han som guttungen Short Round, som var sidekicken til selveste Indiana Jones i filmen «Indiana Jones and the Temple of Doom», som han fulgte opp med å spille Data i «The Goonies».

Etter det har han vært mye ut og inn av filmbransjen, og med unntak av en liten birolle i fjor er dette hans første spillefilm på 20 år i en alder av 51 år. Det er nesten så man skulle tro at han ikke har gjort noe annet - han gjør en storartet innsats i en rolle som har mange ulike sider.

Det er også morsomt å se Jamie Lee Curtis tilbake i en humoristisk rolle som skattemedarbeideren Deirdre Beaubeirdre. Men de som får mest tid på lerretet er Michelle Yeoh og Stephanie Hsu, som spiller hennes datter Joy. De får virkelig flekset sine skuespillermuskler i stor stil.

Ørsmå irritasjoner

Foto holder en stram linje hele veien. Når det gjelder formatet så brukes det tre forskjellige format gjennom hele filmen. Det er ingen rød tråd med bruk av formatet, og det klippes vilkårlig mellom dem i de samme scenene.

Det oppleves for meg bare unødvendig og forvirrende, og tilbyr ikke noe ekstra i opplevelsen til å rettferdiggjøre bruken. Ellers har redigeringen en utfordrende jobb med å holde styr på alle de forskjellige trådene som historien nøster opp underveis.

Med hjelp av en meget stødig regi av duoen Kvan og Scheinert holder de kursen stødig. Skuespillerne ser ut til å storkose seg. Det er merkbart at de fleste skuespillerne drar litt på årene, og det kan merkes i kampsportscene - men ikke verre enn at det oppleves forholdsvis naturlig.

Mye godsaker

Dette er en film som krever din fulle oppmerksomhet hele veien. Det er komplekst og også noen ganger forvirrende. Men det står aldri i veien for underholdningen, som er spekket med mye godsaker.

Slutten står dessverre ikke helt i stil etter min mening. Filmen blir litt for opphengt i sin egen fortreffelighet og går seg litt bort i sin filosofiske tilnærming med en ganske så langdryg kulminasjon.

Men bevares, dette er en film som virkelig skaper noe egenartet, og kudos for det. Dette er slik vi utvikler filmformatet og utvider våre horisonter. Rett og slett et nydelig friskt pust, fra en filmverden hvor abnormalitet sjelden får en sjanse. Jeg vil ha mer av dette.