Julenissen går «Die Hard»!

FAKTABOKS

Originaltittel: Violent Night

Regissør: Tommy Wirkola

Manus: Pat Casey & Josh Miller

Medvirkende: David Harbour, John Leguizamo, Cam Gigandet, Beverly D’Angelo, Edi Patterson, Brendan Fletcher, Mitra Suri

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 51min.

Sjanger: Action/Julestemning/Svart komedie
Terningkast: FIRE

FILM: Julenissen slakter morderiske kriminelle i et tempo som krever kraftigere hjelpemidler enn en kuleramme for å holde tellinga.

Jeg personlig synes det alltid er stas med nordmenn som gjør det stort i verdens filmby. Spesielt når det er regissører som attpåtil får støtte fra et av de store studioene i Hollywood, her ved selveste Universal Studios.

Den norske regissøren Tommy Wirkola skapte internasjonal oppmerksomhet med sin norske zoombiefilm «Død Snø» fra 2009, som handlet om nazi-zombier som går til angrep på noen medisinstudenter på skiferie. Den var full av mørk humor, overdreven voldsbruk, dysfunksjonelle karakterer og mye eder og galle. En slags varemerke som Tommy Wirkola har beholdt og finjustert i sine etterfølgende filmer.

Berserk

I «Violent Night» får Tommy Wirkola fritt utløp i en meget mørk film om en deprimert julenisse som går berserk på en gjeng notoriske kriminelle som har okkupert herregården til den dysfunksjonelle familien Lightstone.

Her er det ikke spart på noe når det gjelder ubehagelige og usympatiske karakterer, som aldri har gjort noe annet enn å blidgjøre seg selv, gjerne på bekostning av andre. Den rake motsetning til hva det opprinnelige budskapet til julen er.

Tydelige inspirasjonskilder

Filmen legger ikke skjul på sine tydelige inspirasjonskilder, som er «Die Hard» og «Die Hard 2», samt en hel scene med en åpen hyllest av «Home Alone»-filmen.

Dette er en film som ikke har større ambisjonsnivå enn å underholde, uten tilsynelatende noen større moralpreken enn det. Likevel har noen av julens opprinnelige budskap sneket seg inn underveis, og skaper noen i overkant sentimentale øyeblikk for en film av dette kaliberet.

Uansett er det tross alt en julefilm, som gjør det vanskelig, om umulig å unngå og derav noe lettere å tilgi.

«Die Hard»

Selve historien er som tidligere nevnt, såre enkel og mesteparten av den dramaturgiske komposisjonen er faktisk regelrett stjålet fra «Die Hard», uten at jeg vil utdype det noe mer med skade for å «spoile» for mye av handlingen.

Den filmatiske komposisjonen er tidvis røft utført, med foto som for det meste får boltre seg i mørklagte scener med mye kontraster og skygge. Det skaper noen flotte bilder, som dessuten får rendyrke sitt blodige uttrykk. Redigeringen er befriende dynamisk, som gjør det lett å følge slåss-sekvensene.

Lydmiksen er harmonisk, og faller ikke for fristelsen av å sette lyden på maks. Musikken er imidlertid ganske så pågående, og litt for dikterende for min smak. Regien av Tommy Wirkola er ellers meget effektiv og har full kontroll på de enkelte filmatiske elementene.

Egen klasse

Skuespillet av David Harbour som selveste Julenissen er i en egen klasse, samtidig som hans karakter har litt mer guffe å spille på en de andre karakterene. John Leguizamo spiller den forsmådde antagonisten Scrooge, som for det meste holder sin bitterhet inntakt og får liret av seg noen sarkastiske gloser i tid og utide.

Resten av skuespiller-ensemblet må sies å være nokså ordinært med forholdsvis ukjente skuespillere, med hederlig unntak av Beverly D’Angelo («Hjelp, det er juleferie»), hvor samtlige antagelig vil forbli ukjent også etter denne filmen.

Tilslørte voldelige tendenser

«Violent Night» er som tidligere nevnt en film som tar seg selv oppløftende lite seriøst. Til tross enkelte kleine julebudskap underveis, er den likevel ganske så politisk ukorrekt i sitt totale uttrykk. Den bryter alle generelle oppfatninger og forestillinger du måtte ha av en ikonisk godlynt julenisse, og erstatter det med en alkoholisert jule-karakter full av bitterhet og utilslørte voldelige tendenser.

Det er ganske så underholdende i seg selv. Dette er på ingen måte en perfekt film, men det totale inntrykket er fortsatt betraktelig mer positivt enn negativt. Underholdningsverdien holder seg meget stabil gjennom mesteparten av filmen.

Og kan man overvære litt overdreven voldsbruk, overflod av ironi, en og annen annenrangs one-liner, så har den masser av lattervekkende fornøyelige øyeblikk til å vare hele julen ut.