Ukens kinopremierer: Hvordan en amatør ble søkkrik på aksjer

FILM: Dumb Money er den ekte historien om en av børs-historiens villeste oppturer. Historien viser at hvem som helst av oss kan bli multimilliardærer på noen måneder – om vi bare har litt fantasi, pågangsmot og en Youtube-konto med en gruppe følgere. Eller Instagram. Eller Tic-Toc - her ville alt fungert.

Småbarnsfaren Keith (Paul Dano) har ikke mye penger, så en dag finner han ut at han vil velge et selskap - nærmest etter flasketuten peker på – og kjøpe aksjer der. Valget faller på videokjeden GameStop. Navnet er kjent, for der leier folk filmer. Og aksjen koster tre dollar. Han kjøper aksjer for en liten sum.

Etter kjøpet forteller Keith om det på Youtube, og anbefaler alle venner og kjente å gjøre det samme. Og det gjør de. Og forteller om det til alle de kjenner. Og aksjen tar seg en tur mot himmelen. Den øker med åtte tusen prosent de neste seks månedene.

Så kommer den store twisten i historien. Søkkrike investorer får snusen i GameStop-aksjen, som er på vei oppover. Og her kommer kurset i aksjer som vanlige folk trenger: at veldig rike folk satser stort på at en aksje skal gå ned i verdi. Det heter hedging, og de som gjør det er hedgefond. Og i denne filmen er det noen klassiske komikere som besitter rollene som multimilliardærer: Seth Rogen trenger ikke nærmere forklaring – men å møte han i denne rollen er bare kostelig.

Det samme må sies om en av de andre søkkrikingene – der finner vi Nick Offerman, som mange elsker som erkebyråkraten Ron Swanson i Parks and Recreation. De får morgenkaffen i vrangstrupen når de oppdager at aksjen ikke går ned, den går tvert imot bare opp, og milliardene ruller ut av kontoene deres. Og da er de klare til å gå til krig – mot de små, som de kaller dumb money.

En skikkelig David mot Goliat-historie, sier anmelderne – og så må en gå og se da, om de små taper alt til slutt, eller om de klarte å sitte igjen med noe mer enn innsatsen.

Filmen er basert på boken The Antisocial Network av Ben Mezrich.

Voice: Engasjerende fra Groruddalen

Filmen Voice er en dramafilm som har form og uttrykk som om den er en dokumentar. Den handler om filmskaperen Rhea, som har lyst til å lage en dokumentar om ungdommene som bor i Groruddalen. Hun oppsøker et filmverksted for ungdom i dalen som heter Voice, og legger frem ideen sin. Hun får positiv mottakelse, og filming begynner. Men så begynner det å snu.

Flere opplever at hun kommer der som en utenforstående, og hun møter motstand. De unge i Groruddalen og foreldrene deres vil ha et ord med i laget om dokumentaren, de også. Mens Rhea trodde alt skulle gå på skinner og hennes vei, må hun innse at hun må begynne å strekke seg for at det skal bli en ekte og demokratisk film. «Engasjerende og underfundig», skrev Dagens Næringsliv.

And the king said: What a fantastic machine: Fascinerende film om filmens historie

Dette er en svensk/dansk dokumentar om filmens historie, og starter med de aller første levende bildene fra 1858 – en mann som rir på en hest, som beveger seg. Deretter følger den filmens utvikling gjennom alle trinn – stumfilm, talefilm, fargefilm – og til fødselen av TV-en.

Filmen har vært vist på Sundance filmfestival, og derfra får vi høre at den har en utrolig mengde med utrolig fascinerende dokumentar-opptak, gjennom hele historien. Og den følger de levende bildene helt frem til dagens virkelighet, med video-opptak fra hver eneste smarttelefon i verden. Og de kan inneholde alt fra de mest utrolige naturopplevelser, til verdensbegivenheter, til bare tøys og tull og underholdning. Dette er en veldig fin mulighet for en historieinnføring, for alle som er interessert i film og bevegelige bilder.

Tittelen er kommentaren fra kong Edvard den syvende i England, da han i 1902 for første gang fikk se bilder som beveget seg - av sitt eget bryllup.