Ukens kinopremierer: Kvalitetsfilmer for barn og voksne

FILM: Denne uken er det ordet kvalitet som beskriver fredagens premierer. Oscar-vinner Joachin Phoenix ser vi i en film som kanskje vil gi ham en ny Oscar. Skaperen av animasjonsklassikeren Kirikou og trollkvinnen kommer med et nytt mesterverk. Og vi får en sterkt gripende og rystende film basert på terroren i Paris i 2015. Og en naturdokumentar så tett på naturen at det er ren meditasjon.

«Eiketreet og dyrene som bor der»: For store og små som elsker naturen

Dette er en dokumentarfilm hvor hovedpersonen er et 210 år gammelt eiketre. Treet bor i en skog i nærheten av de to naturfilmfotografene Laurent Charbonnier og Michel Seydoux. I denne skogen har de sin daglige skogsvandring i utrolig vakker natur. En dag kom de på å lage film av det mektige treet, og alle dyrene som bor i og ved det. Og alle insektene. Så her er det naturfilmteknikk på sitt aller høyeste.

Filmen er ment som en ekte naturopplevelse, hvor man skal bare nyte og bli henført, så her er ingen tale. Innimellom er det lagt på musikk der hvor det passer – og da også med humoristiske innslag, som når to snutebiller formerer seg for åpen scene til tonene av Dean Martin som synger «Stay with me – sway with me».

Filmen har ingen ubehagelige scener, og kan glede også de aller minste barna.

«Beau is afraid»: Tre timer kvalitets-komi-skrekk

Om man leser aldri så mange beskrivelser av hva denne filmen handler om, får en ikke tak i det likevel. Enkelt fortalt er Beau en middelaldrende, enslig og litt stakkarslig mann som lider av lammende paranoia. En dag bestemmer han seg for å dra og besøke sin gamle mor, som bor et stykke unna. Resten er det marerittet som utspiller seg på turen i løpet av en uke – i hans hode, eller i virkeligheten, eller begge deler.

Anmeldere på flere kontinenter er fra seg av begeistring. Og sier samtidig at dette er en film som vil bli møtt med total sympati, eller fullstendig avvisning. En anmelder skriver at regissør Ari Aster har gravd dypt ned i sin egen angstbitende psyke, for å lage noe som er monumentalt fantastisk og ikke minst nytt - dette er noe man aldri har sett før på film. Det er dyp-psykologisk, skremmende, og ikke minst morsomt. Regissøren selv sier i et «Behind the scenes»-klipp at han har ønsket å føre seeren helt inn i opplevelsen av å være en taper. Og så ler han hjertelig.

Joachin Phoenix har hovedrollen som den desperat livredde Beau. Han fikk Oscar for rollen som Joker, men både de som liker og ikke liker Beau is afraid har én mening om Phoenix som Beau; her spiller han sitt livs rolle. Så det kan høres ut som om han nærmer seg en Oscar nummer to. Og da kan det kanskje være verd å se filmen om ikke for noe annet - for skuespill på absolutt øverste hylle.

BBC er full av skryt, og sier samtidig at filmen med fordel kunne ha vært kuttet fra tre til to timer – det ville likevel ha vært mer enn nok av alle gode og skrekkelige ting.

«Minner om Paris»: Fransk film med 22. juli-tema

Frankrike opplevde sitt største nasjonale traume i etterkrigstiden den 13. november 2015 i Paris, da byen ble angrepet på seks forskjellige steder. Terrorister slo til i et koordinert angrep, på restauranter, kafeer, en fotballarena – og i teateret Bataclan, hvor 1500 mennesker var på konsert. 130 mennesker ble drept i angrepet, 90 av dem på teateret. 416 mennesker ble skadet. Det var det dødeligste angrepet på Frankrike siden andre verdenskrig.

Regissør Alice Winocour forteller en historie som ligger henne svært nært – hennes bror opplevde angrepet på teateret og overlevde. Hun beskriver terrorhandlingens brutalitet, men har først og fremst laget en finstemt beskrivelse av vennskapet mellom ofrene – og en hyllest til livet.

Den unge kvinnen Mia spaserer gjennom Paris en kveld, og går inn på en restaurant. Harmonien blir brått revet bort når en terrorist kommer inn i lokalet. Filmen viser Paris før, under og etter angrepet, og like sentralt som terrorhandlingene, er samtalene mellom menneskene i ettertid. Stavanger Aftenblad skriver at filmen er ettertenksom, stille og vakker – selv når den handler om terror.

Filmen inneholder realistiske skildringer av drap under et terrorangrep, og har derfor fått 15 års aldersgrense.

«Farao, den fredløse og prinsessen»: Tre spennende historier

I denne filmen får vi tre ulike historier: den første om en ung farao i Egypt som leter etter landets krone. Den neste er lagt til Frankrike i middelalderen, hvor en ung gutt stjeler fra de rike for å gi til de fattige. Den siste foregår i Tyrkia på 1700-tallet, hvor en prinsesse forelsker seg i en kakeselger.

Filmen er laget av franske Michel Ocelot, som er kjent for flere klassiske animasjonsfilmer – den mest kjente Kirikou og trollkvinnen fra 1998. Den ble hyllet som et mesterverk, og også flere av de neste filmene Ocelot laget fremstår som helt enestående; Kirikou og villdyrene og Prinsene og det magiske landet.

Mottakelsene i Europa har vært strålende: Et nytt mesterverk, er kortversjonen. Filmen har enkelte dramatiske scener og nifse figurer, og har derfor fått 6 års aldersgrense.