Underholdende dusinvare

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Nordsjøen
Sjanger: Action/Drama/Katastrofe

Regissør: John Andreas Andersen

Manus: Lars Gudmestad & Harald Rosenløw Eeg

Medvirkende: Kristine Kujath Thorp, Rolf Kristian Larsen, Henrik Bjelland, Anders Baasmo, Bjørn Floberg, Anneke von der Lippe, Ane Skumsvoll, Cengiz Al

Språk: Norsk

Sensur: 12 år

Spilletid: 1t. 45min.

FILM: En norsk oljeplattform har plutselig forsvunnet ned i Nordsjøens havgap. En hemmelig og improvisert redningsaksjon blir straks satt i gang.

Den involverer en intetanende Sofia (Kristine Kujath Thorp) som nærmest blir rekvirert til oppdraget av den mektige oljeindustrien. Hun jobber ellers til daglig som en profesjonell operatør av spesialdesignede undervannsdroner.

Sammen med kollegaen Arthur (Rolf Kristian Larsen) finner de ut en mulig årsak til ulykken. Det viser seg sannsynligvis å være en skremmende forsmak til noe enda mer katastrofalt.

Effektmakeri

Etter en intens start med en visuelt imponerende effektmakeri, girer filmens framdrift voldsomt ned. Dette for å introdusere essensielle karakterer og bygge en relasjon mot tilskueren.

Skalaen over den forekommende katastrofen og konsekvensene er enorme, noe som antagelig blir for stort å håndtere filmatisk. Historien snevrer derfor hurtig inn på noen få personer med hovedfokus på en personlig redningsaksjon.

Det er kanskje smart teknisk sett, men blir muligens en smule antiklimatisk med filmens heftige introduksjon.

Teknisk imponerende

Teknisk sett er det uansett en meget imponerende film. Den er velregissert og har et meget solid håndverk både foran og bak kameraet. «Skjelvet»-regissør John Andreas Andersen farer i vante farvann her.

Foto spiller godt på lag med effektmakerne som sammen skaper et meget imponerende visuelt skue. Lyden er godt skrudd sammen og selvsagt tonet maks opp. Filmmusikken er velfungerende og sublimerer historien godt, selv om den er relativt anonym og klassisk i sitt uttrykk.

Skuespillet er troverdig, uten at det er så mye gull å formidle i replikkene.

Vante stier

Det som skuffer mest er nettopp originaliteten på manuset. Dramaturgien følger de vante stiene, og farer ikke med noe nytt. Når historien etterhvert har satt seg, skjønner man fort hva som kommer.

Forutsigbarheten blir fort veldig tydelig. Karakterene følger de mange klisjeene som katastrofesjangeren etterhvert har gitt oss. Vi får levert en helt i Julia og hennes sidekick Arthur som alltid har en og annen munter kommentar. Kjæresten til Julia, Stian (Henrik Bjelland) er en likandes og sympatisk kar som alltid tar ansvar, her med uheldige konsekvenser.

Kameraten hans, spilt av Anders Basmo, føles bortkastet i en rolle som ikke tilfører historien noe annet enn bekymrede miner. Bjørn Floberg spiller den kyniske sjefen, som fungerer som en semi-antagonist som gjør tøffe beslutninger uten for mye moralske skrupler.

Vitenskapen

Hvor mye hold det er i vitenskapen bak historien, skal være uvisst. En fagmann vil muligens riste oppgitt på hodet, men for den vanlige mann i gata så gir filmen nok plausible forklaringer til at man finner det hele troverdig.

Uansett har moder jord alltid et lunefult og uforutsigbart gemytt som kan fortolke de fleste naturkatastrofer, om det så er fakta eller ren fiksjon.

«Nordsjøen» er en klisjefull dramaturgisk opplevelse, hvor effektene spiller den største rollen. For så imponerende og naturtro er effektene, at selv den største Hollywood-produksjonen neppe kunne laget det så mye bedre.

Resultatet blir en katastrofefilm som krysser av de fleste boksene for hva man forventer. Forutsigbarheten stopper imidlertid ikke inntrykkene. Selv om originaliteten i manuset mangler, er det likevel en effektiv heisatur hvor underholdningsverdien holder seg forholdsvis stabil mesteparten av veien.