Hva er en moderne familie?

MENINGER: I den moderne verden finnes det ikke lenger klassifikasjon av «normal» familie. 2+2 modellen er i stor grad utgått og erstattet med en rekke moderne boformer:

Noen velger å bo alene, par velger heller kjæledyr framfor barna, noen velger å ha flere barn med ulike partnere (mine-dine-våre), eldre eller barnløse par blir fosterforeldre, enkelte velger å bo i generasjonsfamilier, og unge mennesker ofte bor kollektivt, eller i kjelleren hos foreldre grunnet økonomiske årsaker. Det finnes også en del andre bo-modeller som involverer personer av samme kjønn, eller flere enn to voksne (polygami).

Disse ulike familie-modeller ville kreve ulik organisering av boenheten og økonomien.

Norske sentrale myndigheter var alltid veldig klare at det skal ikke gis noen begrensninger i forhold til boformen, og at plan- og bygningsloven skal ikke regulere forhold til boform eller utleie, kun de ren fysiske kravene. Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i plan- og bygningsloven (datert 2013-14) kapitel 13 «Krav til søknad om utleie i del av eksisterende bolig» sier som følger:

Etter komiteens vurdering må søknadsplikten for en ny boenhet basere seg på rent fysiske kriterier ved selve bygget, og ikke forhold ved organisering av beboerne. Departementet mener det ikke er behov for lovendring. Men…

Fylkesmannen i Oslo og Viken ba Asker kommunen i 2016 om å gjøre nærmere rede for forståelsen av begrepet «boenhet» i egne planer. Dette skjedde ved en presisering av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel og ble vedtatt 14.11.2017. Kommunedirektøren anser det som sikker rett at kommunen kan vedta en definisjon av begrepet «boenhet» i egne planer, det er ingen legaldefinisjon av «boenhet» i plan- og bygningsloven. Og denne påstanden er dessverre usann.

Det finnes helt klare premisser angående minste krav til boenhet: At en boenhet må ha alle hovedfunksjoner for bolig, det vil si stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett. Boenheten behøver ikke å ha separate rom for hver enkelt funksjon, men boenheten må kunne fylle alle hovedfunksjonene. Et oppholdsrom vil i de aller fleste tilfeller kunne utgjøre både soverom, stue og kjøkken.

Men det finnes ikke maksimumskrav for en boenhet. Det vil si at velstående mennesker kan ha 5 bad, 10 soverom og 5 stuer og flere kjøkken i enebolig, uten at det oppstår utleieforhold eller fysisk oppdeling av boenheter. Det er heller ikke innført maksimumskrav for bruksareal i en boenhet, og det finnes eneboliger på 1.000 kvm BRA eller større.

Likevel ble den "nye" definisjon innført allerede i kommuneplanen i Asker kommune 2018-2030. Det vil si at enebolig med flere soverom, bad, stuer og kjøkken kan nå defineres av kommune som flere boenheter, uten at disse er fysisk adskilt. Når vurderingen ikke baseres på de rent fysiske kriterier, men andre ukjente kriterier, blir det opp til saksbehandler i byggesak (som ofte er nyutdannet jurist) for å definere antall boenheter i prosjektet.

Dersom du eier stor enebolig i Asker kommune, ikke bli overrasket når det plutselig dukker opp krav til oppdeling av huset i flere søknadspliktige boenheter, bare fordi kommune mener at det er riktig. Slik oppdeling medfører selvfølgelig en rekke kostbare byggtekniske krav til selve bolig og omgivelser. For å avvise det kommunale kravet må man utgi svært sensitive personopplysninger om boforholdet, som blir lagt ut til offentlig innsyn, som alle dokumenter i byggesak.

Fylkesmannen og advokatfirma Hjort mener at definisjonen i Akser er hensiktsmessig og i samsvar med loven. «Askers» definisjon av boenhet ble videreført i den nye kommuneplanen også. Kristiansand kommune har nylig gått enda lengre, og definerer boenhet/hybel som følger:

«Med hybler menes rom i eksisterende bolig som benyttes til utleie, som ikke er en selvstendig boenhet, og som enten deler hovedfunksjoner som kjøkken, bad og wc med andre (hybelrom) eller som innehar egne hovedfunksjoner (uselvstendig leilighet/praktikantdel). …»

«Normalt skal det ikke gis tillatelse til oppdeling av en boenhet til flere hybler», men likevel to hybler i boenhet unntas søknadsplikt.

Dette høres ut som forsøk på å regulere forhold til utleie gjennom plan- og bygningsloven. Vurdering baseres ikke på fysiske kriterier i det hele tatt, kun organisering av beboere. I Askers definisjon var i hvert fall minstekravene til boenhet oppfylt, og her oppstår det «boenhet» uten at minstekravene til boenhet fra byggteknisk forskrift er oppfylt.

Betyr dette at når barna dine fyller 18 år oppstår det søknadspliktige «hybler» i huset ditt? Hva om du har flere enn to barn (kun to hybler tillates)? Må du søke om tillatelse når du får samboer i huset, som skal betale husleie? Eller hvordan skal dette praktiseres.

La oss håpe og krysse fingre at Drammen kommune skal fremdeles forholde seg til de sentrale definisjoner, begrep og tolkninger fra de fagkyndige fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Av
Arkitekt Dorota Dawidowicz
Liberalistene