Klassikeren opp Kjøsterudjuvet

DRAMMEN: Allerede i 1897 sto følgende i Den Norske Turistforenings (DNTS) årbok:

”Drammen eier i sin nærmeste omegn en naturmerkværdighet som er saa enestaaende, men samtidig saa lidet kjent, at jeg ved disse linjer vil henlede opmerksomheden derpaa”.

Starter i 800-meter’n

Inngangen til selve juvet starter noen hundre meter vestover ved lysløypa i den såkalte 800-meter’n. Lysløypa går for øvrig mellom Aronsløkka og Solbergelva. Under den første brua kommer Kjøsterudbekken fossende, så det er ikke mulig å ta feil.

Med flere fosser, loddrette bergsider og frodig vegetasjon er denne naturperlen noe for seg selv. Hvis du er oppmerksom på glatte steiner, går det vanligvis greit å gå opp juvet. På den snaue to kilometer lange turen opp til Gamledammen må vandrerne likevel passere et par stiger forbi de vanskeligste partiene. Derfor kan hunder være plundrete å ta med seg hvis de ikke kan bæres.

Enkelte steder får du følelsen av å være i en tropisk jungel. Sollyset slipper så vidt gjennom det tette løvverket, og fuglesang og lyden av rennende vann er det eneste som høres. Et stykke på vei mot Gamledammen er det mulig å gå ut av juvet. Her går det en tverrgående, bratt dal som blant annet elgen bruker når den skal krysse over her.

Rasfarlig vår og høst

Juvet er bare 10-20 meter bredt, og de loddrette veggene er 30-40 meter høye. Ja, noen påstår at det skal være 60 meter på det høyeste, men det vites ikke om dette er kontrollmålt. Er det stor vannføring, må du regne med å bli våt. Under flomperioder kan det være livsfarlig å bevege seg inn i juvet, og det står også skilt med advarsel om dette nederst ved lysløypa.

I perioder med vekslende varme- og kuldegrader bør det vises varsomhet. Det vil som regel si vår og høst, for dannelse av is øker faren for steinskred. Innimellom går det nemlig ganske betydelige ras i juvet, og da er det vanligvis frosten som har gjort sitt. Firmaer som arrangerer turer i Kjøsterudjuvet, har som regel alltid påbud med hjelm for deltagerne sine.

Vinteren er stille her inne, men det finnes flere dristige sjeler som i snørike og kalde vintre har forsert Kjøsterudjuvet ned på ski! Den største faren er nok hvis noen skulle komme kjørende på ski langs sidene ved juvkanten og falle ned. Derfor er det skiltet om de loddrette stupene flere steder i alpinsenteret.

Oppstod i forbindelse med issmelting

Kjøsterudjuvet har blitt dannet for flere tusen år siden ved at store vannmasser har funnet veien gjennom en løsere granitt-type da isdekket over smeltet vekk. Oppe i juvet finnes flere spor etter virvlende vannmasser, og fjellveggen er slipt som sidene i ei jettegryte. Vel oppe kan du bade i Gamledammen. Her står en riktig så lekker badeflåte, en gave til Drammen kommune fra KFUM-KFUK-speiderne på Åssiden.

Ned igjen kan du følge en sti vest for Kjøsterudjuvet, men fotturen kan også forlenges i mange retninger. For eksempel inn til Tverken eller ned til Landfalltjern via Langemyr eller Klemmehøgda. Østover kan du også koble deg på den såkalte Vårstigen som ender nede ved Bera Terrasse eller Solåsblokka. En langt raskere, men kjedeligere variant er å følge alpintraseen ned Aronsløypa. Her må du til tider også være oppmerksom på terrengsyklister i rasende fart ut løypa.

Kilder langt inne i marka

Bekken i juvet har sine kilder helt inne ved Tjuvtjern og fra myrene nedenfor Skimten nord i Drammensmarka. Etter juvet renner Kjøsterudbekken videre nedover åsen, gjennom kirkegården på Åssiden og går i et underjordisk rør (kulvert) fra Rosenkrantzgata og til utløpet i Drammenselva like ved Drammen Travbane.

Det har tidligere vært både oppgangssag og møller ved Kjøsterudbekken, og den har hatt en viktig funksjon som gytebekk for sjøørret. Gamledammen var i sin tid et viktig magasin for møller og sager nede mot Åssiden. I dag er det snøkanonanlegget i Drammen Skisenter som benytter seg av vannet i Gamledammen.