VOKTER PENGESEKKEN: Rådmann Elisabeth Enger får trolig klapp på skuldra av politikerne når årsregnskapet skal godkjennes.

Kommunen håvet inn en halv milliard over budsjett

Akkurat nå ser det ut til at kommunekassa flommer over - men det er mørke skyer i horisonten.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: «Økte skatteinntekter bedrer driftsresultatet» skriver Drammen kommune på sine hjemmesider. Det er ikke å ta for hardt i. Med et driftsresultat på 466 millioner av et budsjett på drøyt seks milliarder skulle man ikke tro at kommunen var sulteforet på midler.

Men resultatet er ifølge kommunen av det ekstraordinære slaget og skyldes i hovedsak høyere skatteinngang enn ventet, samt ekstraordinært uttak gjennom kommunens disposisjonsfond hos Drammen Eiendom KF, og coronamidler fra staten. Dette har også gjort seg utslag i hyggelige kvartalsrapporter fra kommunen i året som gikk.

– Det er alltid hyggelig å legge fram gode økonomiske resultater, men dette regnskapsresultatet endrer ikke av forutsetningene for Drammen kommune i 2023. Vi har fortsatt utfordringer knyttet til driftsnivået, og fjorårets resultat er langt på vei allerede disponert i handlings- og økonomiplanen som kommunestyret vedtok før jul. Så det er ikke sånn at kommunen nå har nærmere en halv milliard kroner som kan disponeres til ulike formål, sier rådmann Elisabeth Enger.

Spesielle forhold

Rådmannen understreker at fjorårets gode resultat ikke øker kommunens handlingsrom, men skyldes noen helt spesielle forhold som ikke er av varig karakter.

  • 200 millioner kroner av resultatet er ekstraordinært uttak fra Drammen Eiendom. Disse pengene må føres som inntekt i kommunens regnskap og påvirker dermed også resultatet, men de er allerede disponert til egenfinansiering av investeringer.
  • De økte skatteinntektene skyldes i all hovedsak forhold fra ligningsoppgjøret for 2021. Det høye inntektsnivået fra skatt kan ikke forventes fremover.
  • Rammetilskuddet ligger høyere enn budsjettert, men dette skyldes i stor grad koronakompensasjonen som kom på slutten av året. Disse pengene hadde kommunen allerede disponert ved bruk av disposisjonsfondet, så kompensasjonen kommunen nå har fått, tilbakeføres til fondet.

– Selv om fjorårets resultat ikke gir oss noe økt handlingsrom på driften, har det en positiv effekt på disposisjonsfondet. Dette bidrar til at kommunen har en økonomisk buffer til egenfinansiering av investeringer og håndtering av spesielle situasjoner, sier Elisabeth Enger.

Gjennom handlings- og økonomiplanen for 2023-26 er en stor andel av fondet allerede disponert til egenfinansiering av investeringer, og ved utgangen av 2026 vil disposisjonsfondet være på 357,3 millioner kroner, ifølge prognosene i handlings- og økonomiplanen. Dette er 25,4 millioner kroner under reservekravet i kommunens økonomiske handlingsregler.

– Men med det resultatet vi nå legger fram for 2022, forventes det at disposisjonsfondet ligger på 493,9 millioner kroner ved utgangen av 2026, og dermed innfris også reservekravene som kommunestyret har vedtatt, sier rådmannen.

Økonomiske utfordringer

Kommunens tjenesteområder holder seg samlet sett innenfor de økonomiske rammene og er i balanse ved utgangen av 2022. Det er rådmannen godt fornøyd med. Samtidig er det par av tjenesteområdene innenfor helse-, sosial- og omsorgsfeltet som har økonomiske utfordringer.

Både helsetjenester og tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde store merforbruk i fjor. Til sammen beløper dette merforbruket seg til rundt 60 millioner kroner.


– Merforbruket innen tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært varslet tidligere. Dette har vi også tatt konsekvensen av, og tjenesteområdets budsjettrammer er oppjustert for 2023. Når det gjelder helsetjenester vil rådmannen se på mulige tiltak og legge fram disse for politisk behandling med tanke på å sikre en forsvarlig drift innenfor de økonomiske rammene tjenestene har, sier Elisabeth Enger.

Tjenesteområder hjemmetjenester og institusjon har de siste årene slitt med store merforbruk. Det er gjennomført omfattende omstillingstiltak innenfor disse tjenestene, blant annet gjennom Balanse 2022. Disse tiltakene har gitt resultater, og tjenesteområdet hadde i fjor et mindreforbruk på noen få millioner kroner.

– Det er gjort en imponerende innsats av ansatte og ledere i hjemmetjenesten og ved omsorgsinstitusjonene. Endringene som er gjennomført, har åpenbart vært krevende, men helt nødvendige. At dette arbeidet nå har lyktes, skal alle involverte, ha stor honnør for. Samtidig vet vi at andelen eldre vil stige i årene som kommer. Så dette tjenesteområdet vil fortsatt oppleve en krevende økonomisk situasjon, og ansatte og ledere må jobbe godt sammen for å sikre et godt omsorgstilbud fremover, sier Enger.

Regnskapet behandles i kommunestyret i juni.

Positivt resultat også i Øvre Eiker

Øvre Eiker kommune samlet hadde et netto driftsresultat på 35,6 millioner kroner. Netto driftsresultat var på 2,1 % av brutto driftsinntekter, opplyser kommunen i en pressemelding.

Etter avslutningen av regnskapet for 2022 er disposisjonsfondet på 153,4 millioner kroner, noe som er opp fra 117,5 millioner kroner i 2021.

- Koronapandemien preger også regnskapet for 2022. Det ble brukt over 20 millioner kroner, og dette ble i sin helhet kompensert fra staten. I februar 2022 brøt krigen i Ukraina ut, og i løpet av året ble det bosatt nesten 200 flyktninger i Øvre Eiker. Mottak og bosetting av flyktninger var en stor utfordring for tjenestene gjennom fremskaffelse av boliger, helsetjenester, barnehageplasser, skoleplasser og så videre, uttaler kommunen.

Øvre Eiker er fortsatt en kommune i sterk vekst, og i løpet 2022 vokste befolkningen fra 20044 innbyggere til nesten 20500 innbyggere. Økningen i innbyggertall tilsvarer en vekst på 2,23%. Skatteinntektene i Øvre Eiker økte med 17,6% fra 2021 til 2022, mens gjennomsnittet for landet var på 12,7%.

Strømregninga opp 72%

Ellers er regnskapet preget av sterkt økende priser på energi, byggevarer, matvarer, datautstyr og så videre, som ikke er kompensert fullt ut fra statens side.

- Manglende kompensasjon for økte kostnader forverret regnskapsresultatet med anslagsvis 15-20 millioner kroner, og økte skatteinntekter må sees i lys av dette. Bare strømregningen for kommunen har økt med 72% fra 2020 til 2022, og dette utgjør nesten 8 millioner kroner, opplyser kommunen.

Kommunedirektør Leif Arne Steingrimsen er fornøyd med et netto driftsresultat på 35,6 millioner kroner i et krevende år, og er tilfreds med at kommunen nå har reserver i form av disposisjonsfond på rundt 9 % av brutto driftsinntekter

Powered by Labrador CMS