- Kostholdsråd på sviktende grunnlag

Utkastet til anbefalinger for nye nordiske kostholdsråd (NNR) som nå er sendt ut på høring fra Helsedirektoratet, anbefaler drastiske kutt i nordmenns forbruk av rødt kjøtt. - Dårlig faglig grunnlag for påstander om helserisiko, sier MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Publisert Sist oppdatert

NORGE: NNR-komiteen har kommet frem til at inntaket av rødt kjøtt i Norden av helsegrunner bør være lavt, og ikke overstige 350 gram tilberedt vare i uken. Samtidig uttales det at av hensyn til bærekraft, bør inntaket av rødt kjøtt være vesentlig lavere enn 350 gram.

Komiteleder og professor i ernæring Rune Blomhoff mener det ikke er stor usikkerhet knyttet til helserisikoene ved inntak av rødt kjøtt, og sier at komiteen «… har foretatt en grundig og omfattende gransking av all tilgjengelig litteratur på dette fagfeltet. Samlet sett er det altså i dag ingen stor usikkerhet knyttet til våre konklusjoner relatert til helserisiko av rødt kjøtt».

– Det faglige grunnlaget som tilsier at 350 gram rødt kjøtt er den maksimale mengden vi bør spise for helsas skyld, er i bestefall mangelfull og full av usikkerhet. Ut ifra tilgjengelig forskning, kan vi ikke se at det er et sterkt faglig grunnlag for denne påstanden – snarere tvert imot, forteller Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring i MatPrat.

Grunn til å rope varsko

NNR-komiteen bygger sin argumentasjon om negative helseeffekter av rødt kjøtt på fire kunnskapsoppsummeringer. Foreløpig har de ikke delt informasjon om hvorfor en rekke andre relevante kunnskapsoppsummeringer ikke er vurdert.

– Dette gjør det utfordrende for andre forskere og fagpersoner å bedømme hvor grundig og helhetlig vurderingen faktisk har vært. Videre viser gjennomgang av de fire oppsummeringene at mange av studiene som disse baserer seg på ikke har funnet økning i sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn maksanbefalingen NNR har landet på. Manglende transparens svekker tilliten til hele prosessen, mener Thorkildsen.

NNR-komiteens leder har uttrykt at det overordnede målet er å utarbeide vitenskapelige råd av høy kvalitet. Konkrete, tallfestede anbefalinger for inntak kan gi inntrykk av at det NNR har gjort egne statistiske analyser. Imidlertid fremkommer det i rapporten at rådene ofte er fastsatt med utgangspunkt i gruppekonsensus.

– Når flere av studiene som inngår i den utvalgte litteraturen ikke stemmer overens med gruppens konklusjoner er det grunn til å rope varsko. Rødt kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer i kosten vår, og vitenskapen tilsier at moderat inntak av rødt kjøtt trygt kan inngå i et sunt og variert kosthold, sier Thorkildsen.

Problematisk vitenskapelig prosess

NNR-komiteen mener selv at vitenskapen bak nye kostråd står fjellstøtt. Sammendragsrapporten ligger nå ute til høring for faglige innspill, og komitelederen sier selv at «alle mottatte innspill vil bli gransket og publisert.»

– Det vises til en åpen prosess og at man kan komme med innspill i høringsrundene. Når tiden mellom høringsfrist og ferdig arbeid kun er noen få uker, får man ikke inntrykk av at prosessen verken er spesielt åpen eller at innspillene blir grundig vurdert, påpeker Thorkildsen.

Ifølge generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Karen Ellemann, så er NNR-rapporten «et modig pionerarbeid som er trygt basert på en transparent prosess og vitenskapelige prinsipper».

– Vi mener det er flere utfordringer ved ernæringsforskningen i denne rapporten og den vitenskapelige prosessen. Sammendraget, som inkluderer konklusjoner og forslag til kostråd, er nå ute på offentlig høring. Samtidig uttaler Blomhoff at hovedrapporten, som konklusjonene er basert på, ikke er ferdigstilt. Denne er ikke ventet før til høsten. Det kan virke som om NNR-komiteen har seg bestemt for konklusjonene før arbeidet er ferdig, avslutter Thorkildsen.

Powered by Labrador CMS