 16_9_jubileum.png)
Nye Lisbeth Salander mangler magien fra originalfilmene
«The Girl in the Spider's Web»: Konvensjonell og tradisjonell thriller som spiller på det sikre, fremfor å utforske nye territorier.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Forfatter Stieg Larsson fikk aldri selv oppleve den eventyrlige suksessen hans bokserie om «Millenium»-triologien med det utradisjonelle radarparet Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander fikk - bokserien som også ble etterfulgt av en nesten like suksessfull svensk filmserie.
Slik lukrativ suksess skaper selvsagt etterspørsel etter mer. Til slutt ble fristelsen for å skrive en ny bok for stor til motstå for forlaget som satt på rettighetene. Så etter mye kontroverser og motstand fra blant annet Stieg Larssons samboer, kom en fjerde bok i serien skrevet av David Lagercrantz. Den boka fokuserte på Lisbeth Salander og fikk tittelen «Det som inte dödar oss», på engelsk «The Girl in the Spider's Web”.
Britisk svenske
Det er denne boka som nå har blitt til en påkostet ny Hollywoodfilm. Denne gangen er det den britiske skuespillerinnen Clair Foy som ikler seg rollen som Lisbeth Salander. Filmen fokuserer mest på henne, og deler hint om hennes grusomme barndom.
Vi blir introdusert for Lisbeth Salander og hennes ukjente søster, og i en konfrontasjon med en ytterst urovekkende, avskyelig far (Mikael Persbrandt) rømmer Lisbeth for godt fra sin søster og far. Det er denne hendelsen som danner grunnlaget for filmens videre framdrift, og ligger og ulmer mens Lisbeth Salander tar i mot et lyssky hackeroppdrag fra Frans Balder (Stephen Merchant) - noe som viser seg å kunne bli skjebnesvangert.
Andrefiolin
Filmen bruker flittig musikk som virkemiddel, og er ikke redd for å skru opp volumet. Karakterene er lumske og meget filmatiske og karikerte i sin væremåte, med mulig unntak av hovedpersonen Lisbeth Salander. Hennes makker Mikael Blomkvist (Sverrir Gudnason) må finne seg i å spille andrefiolin denne gang.
Regissør Fede Alvarez, frisk fra den overraskende og spennende «Don’t bread», bruker her mer konvensjonelle virkemidler. Det er et dyktig håndverk han presenterer, men det blir ikke tilført noe nytt til kategorien. Det trenger det nødvendigvis heller ikke å gjøre, siden Alvarez bruker det han har på en hensiktsmessig måte.
Mister fokus
Claire Foy som Lisbeth Salander gjør en sterk innsats. Hun må likevel alltid finne seg i å bli sammenlignet med svenske Noomi Rapace som først ikledde seg rollen, og som for mange nok føles som den virkelige Lisbeth Salander.
Det største problemet til Claire Foy er imidlertid at manuset ikke gir altfor mye å spille på. Enkelte deler av plottet mister etter hvert fokus, og fillmen vet ikke helt hva som er det viktigste å formidle. Enkelte av karakterenes motivasjon virker også veldig ullen. Sett bort i fra det, er det en historie som er bygd opp slik at det pirrer mer enn nysgjerrigheten.
Magien mangler
«The Girl in the Spider's Web» er solid utført i alle ledd, men ender like fullt opp som en film som ikke skiller seg fra mengden.
Filmen underholder og innehar nok krydder i form av solide actionsekvenser til å gi en seervennlig opplevelse, men man sitter likevel igjen med en følelse av at noe av den tidligere magien mangler.
