 16_9_jubileum.png)
En ungdomsfilm som overrasker
«Love, Simon» spiller på velkjente formler, men føles likevel annerledes og frisk.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Simon er som alle unge gutter flest, og sliter med de samme ungdomsproblemene som mange andre. Han har imidlertid et tilleggsproblem, en stor hemmelighet ingen andre vet om. Det er nemlig ingen som vet at han er homofil.
Hans egen usikkerhet på hvordan egen familie og vennekrets vil takle at han er homofil, gjør det enda vanskeligere for han å komme ut av skapet.
Simon finner en viktig støttespiller på Internett i den anonyme personen «Blue» - som deler den samme hemmeligheten. De utveksler en anonym korrespondanse gjennom sosiale medier, som etterhvert kompliserer tilværelsen ytterligere.
Kjente skuespillere
Nick Robinson spiller Simon, og er en fremadstormende ung skuespiller som inntil nå er mest kjent for å spille den eldste broren i «Jurassic World», samt for å knuse ungpikehjerter som den sjarmerende nabogutten i «Everything, Everything» og som den mystiske Ben i science-fiction såpen «The Fifth Wave».
I «Love, Simon» får han sjansen til å vise en annen side av seg selv.
Svakhet for romantisk drama
Filmskaper Greg Berlanti, hvis mesteparten av sin filmatiske karriere er fokusert rundt produsentrollen, glimter til innimellom med å ta regiroret. Han har en svakhetet for romantisk drama med lette humorfylte situasjoner og replikker. Og denne filmen er således intet unntak.
«Love, Simon» er en ungdomsfilm som klart henter mye inspirasjon fra 80-tallet. Mens det for dagens ungdom muligens vil gå dem hus forbi, gir den for en som er oppvokst med 80-tallsfilmer en gjennomgående nostalgisk følelse gjennom filmen, og selv om vinklingen er annerledes så er fortsatt temaet det samme.
Manuset legger mest vekt på skuespillernes interaksjoner, muligens med en unødvendig stor trang til å spille på mystikken rundt «Blue» uten at det ødelegger den helhetlige oppfattelsen. Musikk-komposisjonen gjenspeiler seg i sin inspirasjonskilde.
Foto holdes stilrent med rolige bildekomposisjoner og dertil passende klipperytme. Skuespillet generelt er kompetent, og Simon har en smittende sjarm som føles overbevisende nok.
Solid underholdningsverdi
Dramaturgisk har «Love, Simon» sine stunder, og føles til tider frisk og annerledes selv om den tar i bruk noen velkjente triks underveis. Den kommer derfor langt sjarm og til dels kleine situasjoner ispedd lettvektig humor.
Slutten balanserer hårfint på kanten for ikke å bikke over til å bli i overkant kysk og sødmefull. Like fullt oppleves det som en meget severdig og meget godt laget ungdomsfilm, som underholder samtidig som den har noe på hjertet.
