FILMANMELDELSE: «Coco»

Modig og originalt fra Pixar
Pixar/Disneys nye film «Coco», viser glimt av gammel storhet.
FILM: 12 år gamle Miguel har en drøm her i livet, nemlig å bli musikkartist. Det skal imidlertid bli vanskelig å realisere i en familie som har fordømt musikk i generasjoner, og bannlyst enhver kontakt med det.
Men så var det dette med viljestyrke og litt hjelp fra det hinsides.
Forventninger
Forventningene er som vanlig skyhøye når en ny film fra eliten av animasjonsstudioer, Pixar og Disney, er på trappene. Pixar har rett og slett skjemt oss bort og skapt noen tidløse klassikere som «Toy Story»-trilogien, «Monsterbedriften», «Oppdrag Nemo» og De utrolige» - for å nevne noen.
Noe som også etter hvert har blitt litt av Pixars hemsko, at de har lagd så mye bra og lagt listen så høyt, at alt nytt blir målt opp mot gamle og uoppnåelige meritter. Så selv om de siste års bidrag ikke alltid har stått i stil med deres tidligere klassikere, har de nye filmene fortsatt masser av finurligheter og kvaliteter.
Modig
«Coco» er et nytt og forfriskende pust som nokså befriende heller ikke er en oppfølger med et høyt tall etter seg i tittelen. Den har flust av empatiske karakterer, og en fascinerende utspekulert antagonist i en verden som i all sin dysterhet skaper en livsglede som smitter.
Det er en modig film, som tar for seg flere ømtålige temaer, hvor det største er døden. Men den handler også om så mye mer, som ensomhet, svik, kjærlighet, anger, sinne, savn og den evige glemselen. Det er en film som hyller Mexicos og landets kultur. Spesielt feiringen av «De dødes dag» spiller en naturlig stor rolle, som er en festdag hvor de hyller avdøde slektninger.
Friskt
Ideen er smart og frisk, selv om den etter hvert som den skrider frem føles litt tungrodd. Det er mange karakterer å forholde seg til, og det er mye som skal inn på kort tid. Men like fullt, selv med små irriterende brister i detaljene av historien, skader det ikke helhetsinntrykket.
Animasjonen er holdt kledelig subtilt, og er som alltid i sin en egen klasse. Designen holdes fargerik og forholdsvis naturtro til animasjon å være, med noen skumle karakterer fra dødsriket som er skremmende i starten men blir fort husvarme selv hos de minste.
Pixar viser med denne filmen stadig glimt av gammel storhet, krydret med deres velkjente kvaliteter som de har skjemt oss bort med tidligere. Den har nok av smaksrik buljong i suppen til å komme høyt på smaksskalaen, noe terningen også viser.
Anmeldelsen er basert på den engelskspråklige versjonen med originale stemmer.

