 16_9_jubileum.png)
Pirrer nysgjerrigheten på tvilsomt grunnlag
En av de mest omtalte kriminalsakene det siste tiåret, om to eventyrlystne nordmenn som blir dømt til døden for drap og spionasje i Kongo, har nå fått sin egen film.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: «Mordene i Kongo» tar utgangspunkt i den sanne historien om de to eventyrlystne nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland, som ble tiltalt og dømt til døden for drapet på sjåføren sin i 2009.
Filmen starter rett på sak med en Joshua French som blir hentet i cellen sin, mens han med en voice-over stemme glorifiserer krig og påstår til og med at det er sunt. Deretter hopper vi frem og tilbake i tid, og får etter hvert en rask introdusering av de to hovedpersonene som befinner seg i noen av Afrikas verste krigsherjede områder.
Usympatiske, krigshungrige nordmenn
Historien og hva som faktisk skjedde den skjebnesvangre dagen da sjåføren døde, har alltid vært temmelig uklart. Men filmen tar et klart valg av hva den mener faktisk skjedde. Noe som er greit nok i seg selv. Dette er en egen tolkning, og er og blir en dramatisering av hendelsene, og ikke en dokumentar.
Med det som utgangspunkt må man se på dette som en ren fiksjonsfilm. En film om to temmelig krigshungrige nordmenn, som med sin naive tilnærmelse til Kongos ustabile situasjon, havner i en fortvilende og desperat situasjon. Filmen tegner heller ikke noe sympatisk bilde av de to herremenn, eller kjøtthue 1 og 2 som de selv kaller seg i filmen.
Men den som kommer aller verst ut er uten tvil Tjostolv Moland, som på mange måter blir fremstilt som den verste av de to. Fengselsoppholdet bryter han etter hvert ned, og han bikker, godt hjulpet av en Malaria-diagnose, over i en psykotisk tilstand.
Interessante problemstillinger
Regissør Marius Holt (Kongen av Bastøy) har et stødig grep på omstendighetene, med et foto og et lydbilde som imponerer. Skuespillet er derimot tidvis stølt og litt varierende, med et hederlig unntak av Tobias Santelmann som gir en meget overbevisende tolkning av Tjostolv Moland.
Dramaturgisk starter det veldig bra. Det braker hurtig av sted, og man er nysgjerrig på hva som vil skje. Filmen mister imidlertid mye av tempoet, spesielt etter skyteepisoden i jungelen, og blir ganske langdryg. Vi får riktignok servert noen interessante problemstillinger med det politiske og økonomiske spillet rundt to drapsdømte menn fra et rikt land, som flere ser sitt snitt til å sko seg på.
Men filmens hovedfokus blir på to nordmennene som aldri helt tar ansvar for noen ting, og heller skylder på alle andre.
Fôrer nysgjerrigheten
«Mordene i Kongo» har selvsagt sine øyeblikk, men det blir mer for å fôre nysgjerrigheten rundt en av de meste omtalte kriminalsakene i Norge. Hovedpersonene i seg selv, er ikke mye sympatiske, og dermed vanskelig å forholde seg til.
Selv om det er et robust håndverk, kan man undres om Moland og French i det hele tatt er verdt en egen film for å ha vært involvert i en hendelse som tross alt kostet et menneske livet.
