 16_9_jubileum.png)
Setter ny standard for romantisk komedie
«Palm Springs» stjeler hovedkonseptet fra «Groundhog Day», og bruker det meget snedig til å skape sitt eget underholdende univers.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: I ny og ne kommer det en film som setter en ny standard, og nærmest på egenhånd skaper sin egne sjanger. «Groundhog Day», med en Bill Murray i toppform, er et klassisk eksempel på en slik film.
Filmen vakte umiddelbart oppsikt når den hadde premiere i 1993, hvor Bill Murrays karakter satt fast i en tidsloop og opplevde samme dag om og om igjen. En historie som skapte et perfekt canvas for komedie og moralske krumspring, og hvor Bill Murray fikk full valuta for sin tilbakelente stil og mørke humor.
Selve konseptet med å gjenoppleve samme dag har så i ettertid blitt flittig brukt i ulike sjangere som skrekk, science-fiction og thrillere, da det har vist seg som et meget effektiv fortellermessig ramme.
Underholdende plattform
Uten å røpe for mye av plottet, utvider «Palm Springs» konseptet til «Groundhog Day» ytterligere. Det skaper en underholdende plattform for sin egen meget mørke humor, og en og annen moralsk skyggeside.
Hovedkarakteren Nyles, spilt av Andy Samberg, kanskje mest kjent fra «Saturday Night Live» og «Brooklyn Nine-Nine», gjester et storslått bryllup grunnet sin kjæreste Mistys (Meredith Hagner) involvering som brudens forlover. En kjæreste forøvrig totalt blottet for karisma og sjarm.
Klientellet ellers i bryllupet har også sine mangslungne sider, og med alkoholens inntog sklir ting fort ut. Spesielt brudens utsvevende storesøster Sarah (Cristin Milioti) fanger Nyles oppmerksomhet, og det går ikke lenge før den moralske skjebnen innhenter dem begge.
Skruppelløs
Dette er altså en romantisk komedie, litt utenom det vanlige, med mange skitne, utro og moralsk skruppelløse individer. Humoren er variert, fiffig, tidvis rølpete og unntaksvis brutal.
Historien er anormal, med hovedkarakterer stappfull av etiske mangler. Det hindrer dem ikke fra å være likandes. Filmen leker også med forskjellig filosofiske problemstillinger, hvor filmens tidskonsept gir store rom for utforskning.
Ingen pekefingre
Regien ved Max Barbakow er stilren og enkel. Foto holdes for det meste til stillestående kamera med en nøytral stil. Skuespillerne gis nok rom til at de kan utforske sine karakterer.
Manuset holder seg for det meste til det mørke, og med få hederlig unntak klarer å unngå de største klisjeene og å motstå fristelsen romantiske komedier ofte får - nemlig å snu sin barske tvilsomme moral til moralske bekvemmelige pekefingre.
Sjarmerende
Resultatet er en meget underholdende og sjarmerende film, med en befriende forkastelig moral til tider.
Filmen er ikke uten sine småfeil, og tar noen fortellermessieg snarveier underveis - men det oppleves mest som kosmetisk småplukk.
