FILMANMELDELSE: «Wildling»

Skrekkfilm med potensiale ender i antiklimaks
«Wildling»: Gode skuespillere og spennende foto er ikke nok til å bøte for et dårlig manus og en ujevn regi.
FILM: Anna (Bel Powly) har tilbrakt hele sin barndom sperret inne på et rom på loftet av en mystisk og guffen eldre mann, som hun nå kaller far.
Her har hun blitt holdt fanget i frykt for at en ulvelignende grotesk skikkelse kalt «Wildling» vil komme å ta henne. Det er i hvert fall det hun har blitt fortalt.
Når hun i en alder av 16 år blir reddet av den lokale sheriffen Ellen Cooper (Liv Tyler) starter et nytt liv som en tilsynelatende normal tenåring. Men det går ikke lenge før fortiden innhenter henne, og hun begynner å innse hennes uunngåelige skjebne.
Interessante karakterer
«Wildling» starter på en interessant måte og tiltrekker oppmerksomhet med sin groteske natur og mørke sinn.
Skuespillet generelt er overbevisende med noen kuriøse karakterer, spesielt Bel Powly som Anna gjør optimalt ut av en interessant karakter. Hun har en naturlig tilnærming, spiller med en stoisk ro, og føles tillitsfull i sin utførelse.
Men selv med gode skuespillere og spennende foto, er det ikke nok til å bøte for et dårlig manus og en ujevn regi av regidebutant Fritz Böhm.
Antiklimaks
Etter den gode starten, sliter filmen med å utvikle historien videre. Den får litt for hastverk med å fremme sin storyline, noe som går på bekostning av den naturlige progresjonen av karakterene og spenningen.
Ting skjer rett og slett litt for fort uten at spenningen får sin naturlige oppbygning. I stedet flater mesteparten ut uten at det noen gang blir virkelig spennende og historien havner i det vante og forutsigbare spor.
Visse essensielle karakterers oppførsel føles unaturlig og til tider selvmotsigende. Sammenhengen og fornuften i historien faller sammen, selv om hovedpersonen Annas utvikling er interessant nok.
Det hele bunner ut i et noe underlig og relativt skuffende klimaks, uten en utvikling den fortjener - uverdig filmens potensiale.

