Løsmassetunnelen ferdig før tiden - billigere enn budsjett
Å bygge gjennom løsmasser er vanskelig og dyrt. Likevel ble togtunnelen i Drammen ferdig før tiden og under budsjett. I tillegg sparte prosjektet 100.000 tonn CO2 grunnet gode klimavennlige løsninger.
DRAMMEN: Den nye Drammenstunnelen er en del av nytt dobbeltspor fra Drammen til Kobbervikdalen. Den er nesten 7 kilometer lang og består av rundt 6 km bergtunnel, 290 meter med løsmassetunnel og 540 meter betongtunnel (kulvert).
Det nye dobbeltsporet skal etter planen stå klart høsten 2025. Sammen med utbyggingsprosjektet lenger sør på Vestfoldbanen, mellom Nykirke og Barkåker, vil det nye dobbeltsporet gjøre det enklere for flere å ta mer tog mellom Tønsberg og Oslo.
Samarbeid fra starten
Det var mye spenning rundt byggingen av løsmassetunnelen da den er den første i Norge av sitt slag. Derfor valgte Bane NOR kontraktsformen totalentreprise med anskaffelse gjennom konkurransepreget dialog. Totalentreprise er en kontraktsform hvor oppdragsgiver har definert hva den vil ha, men uten å ha bestemt alt i detalj om hvordan resultatet skal oppnås. Dette betyr at entreprenøren også påtar seg ansvaret for prosjekteringen.
– Det var viktig for oss å få engasjert leverandørene til å være med å utvikle den beste løsningen for å bygge løsmassetunnelen og kulverten, sier Lise Backer, prosjektleder i Bane NOR.
Med over 50 timer i møtevirksomhet med Veidekke i forkant, ble de to aktørene godt kjent og fant gode løsninger sammen.
– I Veidekke var vi, som resten av bransjen, litt skeptiske til denne kontraktsformen. Derfor hadde vi ekstra fokus på dette hele veien. Vi opplever å ha hatt et veldig bra samarbeid helt fra dialogfasen, forteller Knut Lauvålien, prosjektleder i Veidekke.
Stabile og flinke hoder
Knut Lauvålien har vært med helt siden anbudsfasen, og er nå prosjektleder for entreprisen. Det samme gjelder for Bane NOR. Prosjektleder Lise Backer, kontraktsleder Øystein Anker Sørensen, byggeleder Terje Strømme og mange flere har vært med fra starten.
– Det har vært mange flinke folk med, både fra entreprenør og byggherre, det er summen av dette som har gitt suksessen, konstaterer Lauvålien.
Veidekke hentet inn internasjonal hjelp for å håndtere prosjektet.
– Vi valgte de beste rådgiverne og leverandørene for prosjektet, konstaterer Lauvålien.
Ryddet opp underveis
Det er sjelden at prosjekter av denne størrelsen overdras uten «mangellapp», eller pengekrangel, men har prosjektet i Drammen klart. Det er ingen restarbeider eller utestående saker til sluttoppgjøret.
Både Bane NOR og Veidekke er skjønt enige om hva som er suksessoppskriften.
– Det er klart vi har vært uenige noen ganger, men vi har løst tingene underveis, forteller Lauvålien.
– Det gjelder å ha respekt for ulike prioriteringer og at vi har ulikt ståsted. Det synes jeg vi har fått til her - etter hvert, sier Backer.
– Dere kom ikke med urealistiske «tullekrav» og vi behandlet dere ikke som potensielle kjeltringer, fleiper Sørensen.
Smertefritt oppgjør
Kontrakten var på 1 827 millioner 2019-kroner og kontraktveksten har vært på 6 prosent.
– Vi kommer i mål under budsjett. Det var rett inngangspris, konstaterer Lauvålien.
– Vi har funnet løsninger som begge parter har spart penger på. Vi er innenfor budsjett og Veidekke tjener penger. Vi vil ha levedyktige entreprenører, de skal tjene penger på å utføre riktig arbeid- første gangen, understreker Backer.
– Jeg tror at en viktig suksessfaktor er at vi har løst utfordringer på riktig nivå i organisasjonen. Flinke fagfolk har fått ansvar for å løse floker, og færre ting har blitt hevet oppover til ledelsen, sier byggeleder Terje Strømme.
Prosjektlederen i Veidekke er enig.
– Dette har spart oss for mange unødvendig lange møter, og fagfolkene har blomstret med ansvaret, sier han.
Miljøarbeid
Det har gått med store mengder betong, og utbyggingsprosjektet har gjort flere tiltak for å redusere klimaavtrykket.
– Blant annet har Bane NOR krav om at det skal brukes lavkarbonbetong og entreprenør Veidekke har kommet frem til løsninger som reduserer bruken av betong, stål og sement betydelig. Totalt har vi redusert utslippene med mer enn 100.000 tonn CO2 i dette delprosjektet, sier Backer.
Hun forteller videre at Veidekke tok initiativ til å miljøsertifisere prosjektet via BREEAM Infrastructure, og at det ser ut til å ha gått strålende.
– Prosjektet har brukt sertifiseringsprosessen aktivt som et styringsverktøy for å velge mest mulig bærekraftige løsninger. Resultatet av sertifiseringen kommer til neste år, og vi venter i spenning, sier Backer.
Alle steinmassene fra prosjektet blir gjenbrukt. Det er hovedsakelig Drammen havn som har tatt imot massene som er gått til utfylling i havneområdet. Noe er også havnet på et prosjekt i Lier.
– Vi har også gjenbrukt så mye vi kunne av løsmassene her på eget anlegg slik at vi ikke måtte kjøre det bort. Det er viktig for Bane NOR at disse ressursene blir brukt både fornuftig og mest mulig miljøvennlig, sier hun.