EN SYMPATISØKNAD? - Det ser ikke pent ut, er dommen fra DRM24's politiske kommentator.

Lund og DT over alle grenser

Å stå frem med store eller mindre psykiske problemer er blitt en trend i Norge, nå har denne trenden også nådd drammenspolitikken. Hva er begrunnelsen for dette valget?

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Tradisjonen tro gir overgangen til et nytt år meg som politisk kommentator en gylden mulighet til å komme med noen mer eller mindre velfunderte tanker og analyser om hva som trolig vil skje i drammenspolitikken både i det nye året, og ikke minst i det nye kommunestyret som skal velges høsten 2023.

Som erfaren politisk observatør, både lokalt og sentralt, kunne jeg ha skrevet om alle de store og viktige oppgavene et nytt kommunestyre i Drammen vil stå overfor når det gjelder anstrengt økonomi, symbolisert med de enorme overskridelsene ved bygging av ny bybro , svikt i eldreomsorgen, økning i barnefattigdom, utarming av skolen osv. osv.

Jeg velger imidlertid å gjøre noe helt annet. Nemlig å appellere både til de sittende kommunestyre-representantene, og til de som er nye på listene i forbindelse med det forestående kommunevalget:

Nå vil det mer enn noen gang være behov for å stille spørsmålet «er det noen voksne hjemme i drammenpolitikken»? Bakgrunnen for mitt spørsmål er førstesideoppslaget i Drammens Tidende 30. desember om diagnosen til Venstres selvutnevnte ordførerkandidat Herman Ekle Lund.

Det er ikke lengre bare snakk om å være personlig, men grensen for det private blir også til de grader overskredet

Hvordan kan distriktets ledende mediehus være bekjent av et slikt oppslag? Jeg kunne godt skrevet en egen kommentar om det, men ettersom jeg så altfor godt vet hva svaret fra redaktørene vil bli, lar jeg det ligge. Jeg vil heller konsentrerer meg om politikernes blinde tro på at «all PR er god PR».


Å stå frem med store eller mindre psykiske problemer er blitt en trend i Norge, nå har denne trenden altså også nådd drammenspolitikken. Det er ikke lengre bare snakk om å være personlig, men grensen for det private blir også til de grader overskredet. Statsminister Kjell Magne Bondevik måtte selvfølgelig fortelle om hvorfor han ble sykmeldt og borte fra jobben i en lang periode i sin statsministertid, det sier seg selv.

Hvorfor en kommunestyrerepresentant i Drammen, som etter det jeg skjønner, hverken skal sykmelde seg på grunn av sin diagnose eller på andre måter ser negativt på sitt politiske arbeid i forhold til sin diagnose, velger å brette ut noe så privat som det Herman Ekle Lund gjør, håper jeg ikke setter en nye standard for kommunestyrerepresentantene i Drammen. Til tross for mine grunnleggende prinsipper som journalist og tidligere redaktør om åpenhet, må jeg si at dette overhode ikke har noe med det spørsmålet å gjøre.

Det er langt over grensen for det jeg kaller oppfordring til «kikking». Det ser ikke pent ut.

Ettersom Ekle Lund selv velger å gjøre en stor sak av sin diagnose, må jeg få lov til å stille spørsmålet hva begrunnelsen for dette er fra Ekle Lunds side. Det holder i tilfelle ikke med å svare at «avisen ringt for å få en kommentar fra meg».

Innbyggerne i Drammen bedømmer alle kommunestyrerepresentantene ut fra den jobben de gjør som politikere. I Ekle Lunds tilfelle kan det virke som om han i sitt politiske arbeid søker sympati ved gjentatte ganger å spille på følelser, og nå også på sin egen diagnose. Det er langt over grensen for det jeg kaller oppfordring til «kikking». Det ser ikke pent ut.

Det er opptil hver enkelt av de andre politikerne i Drammen å sette sine egne grenser både for uttalelser og for hva de vil være med på av krumspring, og de grensene bør gå ved å praktisere full åpenhet om sitt politiske arbeid og sine politiske standpunkter. Det er derfor innbyggerne velger dere.

Powered by Labrador CMS