Nybilstatistikken: Stabilisering etter momseffekten

NORGE: Det ble registrert 7272 nye personbiler i februar 2026. Det er 18,7 prosent færre enn samme måned i fjor, melder  Opplysningsrådet for veitrafikken i en pressemelding mandag.

Isolert sett kan det se dramatisk ut. Men bryter man måneden ned uke for uke, ser vi et annet bilde: De to siste ukene i februar var registreringene bare 5,8 prosent lavere enn i tilsvarende periode i 2025. Det kan tyde på at markedet er i ferd med å hente seg inn etter den kraftige forskyvningen ved årsskiftet.

For å forstå februar-tallene må vi tilbake til november og desember i fjor. Da valgte mange bilkjøpere å fremskynde kjøpet for å sikre seg dagens momsvilkår for elbiler før momsendringene trådte i kraft. Resultatet ble rekordhøye registreringstall før nyttår, og tilsvarende lave tall i årets første uker.

Det samme mønsteret så vi etter momsendringen ved årsskiftet 2022–2023. En kraftig sluttspurt i desember ble etterfulgt av en markert nedgang i starten av året. Ser man januar og februar samlet, er utviklingen i 2026 svært lik starten av 2023. Det styrker bildet av at dette er en teknisk korreksjon, ikke et strukturelt fall i bilmarkedet.

– Vi ser nå tegn til at markedet beveger seg tilbake mot et mer normalt aktivitetsnivå, slik vi også erfarte etter momsendringen i 2022. Den gang førte forskyvninger i etterspørselen til en svak start på 2023. Det samme mønsteret har vi sett i år, sier direktør Geir Inge Stokke i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). 

Fossilbilen er i praksis ute av nybilmarkedet 

Samtidig fortsetter elektrifiseringen med uforminsket styrke. Hele 98 prosent av alle nye personbiler registrert i februar var elbiler. Det betyr samtidig at av alle nye personbiler registrert i februar var to prosent bensin- og dieselbiler, inkludert hybridvarianter.

Fossilbilen er dermed så godt som faset ut av nybilmarkedet i Norge i praksis.

Markedsandeler påvirkes av leveransetakt 

Tesla var største merke i februar med 16,6 prosent markedsandel. Toyota fulgte med 12,9 prosent, mens Volkswagen tok tredjeplassen med 8,6 prosent, som er en kraftig nedgang sammenlignet med samme måned i fjor.

Markedet preges av høy konkurranse, kampanjer og et bredt modellutvalg i SUV-mellomklassen, et segment som fortsatt står for en stor del av volumet.

- Utslagene for merkene må sees i sammenheng med leveringsmønster og logistikk. Enkelte merker solgte mange biler i desember, og de leveres ut nå. Dessuten vet vi at enkelte bilmerker registrerer mange biler samlet mot slutten av hvert kvartal, mens andre har jevnere flyt gjennom året, forklarer Geir Inge Stokke.

Slik ser merke-statistikken ut for februar:

Økning i bruktbilmarkedet, men tallene må leses riktig 

I februar ble det registrert 57660 eierskifter av personbiler, som tilsvarer en økning på 51,3 prosent sammenlignet med februar i fjor. Elbilandelen i bruktmarkedet var 47,8 prosent, som er en solid oppgang fra 25 prosent elbilandel i februar fjor.

Ved første øyekast fremstår dette som en eksplosiv utvikling. Men tallene skjuler en viktig detalj: nesten 40 prosent av eierskiftene er registrert på virksomheter. Det er uvanlig høyt.

Ser man kun på privatsalg, ble det registrert 35587 eierskifter. Elbilandelen blant bruktbiler solgt til privatpersoner var 27,3 prosent, mens diesel fortsatt topper listen med 37,2 prosent.

– Totalbildet kan gi inntrykk av en voldsom vekst, men ser vi isolert på privatsalget er utviklingen mer moderat. Årsaken til det høye eierskifte er at det er flyttet over rundt 45 000 kjøretøy fra DNB Bank ASA til DNB Finans AS, sier Stokke. 

Slik ser modellstatistikken ut for februar:

Bobilboom drevet av regelverk 

Et annet markant trekk så langt i år er utviklingen i bobilregistreringene. I februar er økningen i antall opp hele 369,2 prosent sammenlignet med februar i fjor.

Det er nærliggende å tolke dette som tegn på økt kjøpekraft og fremtidstro. Bobilkjøp har tradisjonelt blitt sett på som et optimismesignal i økonomien. Men også her er bildet mer sammensatt. Kun 28 prosent av registreringene i februar er på private eiere. Resten er i hovedsak registrert på forhandlere, og økningen må i stor grad knyttes til tilpasninger før nye utslippskrav og regelendringer fra 1. mars.

- Økningen i bobilregistreringene illustrerer nok en gang hvordan regelverksendringer gir kraftige, men midlertidige utslag i statistikken, sier Geir Inge Stokke. 

Milepæl for varebilene 

Det ble registrert 1510 nye varebiler i februar, som er 24,7 prosent færre enn samme periode i 2025. Elbilandelen var 45 prosent, som er en liten økning sammenlignet med en andel på 44,4 prosent februar i fjor. Det er en nedgang fra januar i år, da elandelen var på 64,5 prosent.

Antallet elektriske varebiler i bestanden har nå passert 50 000, og nærmer seg 10 prosent av den totale varebilparken. Det er en viktig milepæl i omstillingen av næringstransporten.

– Diesel dominerer fortsatt varebilbestanden, men vi ser at elektrifiseringen beveger seg i riktig retning. Dette er små, viktige skritt mot en mer utslippsfri transportsektor, sier Stokke. 

Lang vei for lastebilene 

I februar ble det registrert 378 nye lastebiler, hvorav 20,4 prosent var elektriske. Det er en økning på 37,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel består fortsatt nesten 90 prosent av lastebilbestanden av dieselkjøretøy, mens elektriske lastebiler kun utgjør 4,2 prosent.

– Utviklingen går i en mer utslippsfri retning også for lastebilene, men her er det fortsatt en betydelig vei å gå dersom målet om 50 prosent nullutslipp innen 2030 skal nås, sier Stokke. 

Neste fase i omstillingen 

Elektrifiseringen av nye personbiler er i praksis fullført. Fossilbilen er marginal i nybilmarkedet, og elbilen dominerer. Nå handler omstillingen i større grad om tempoet i fornyelsen av den eksisterende bilparken, utviklingen i bruktmarkedet og hvor raskt vare- og lastebilsegmentene kan følge etter.

– Februar markerer et vendepunkt etter momseffekten ved årsskiftet. Markedet viser tegn til stabilisering, mens tallene vi ser for varebiler og lastebiler viser at det for disse kjøretøygruppene er behov for mer målrettede insentiver og tydeligere retningslinjer fremover, avslutter Geir Inge Stokke.