Alle barn fortjener en trygg hjemmebane

MENINGER: Forestill deg et barn som spiller på det lokale fotballaget. Hun vet nøyaktig hvor ballen spretter på kunstgresset, og kjenner igjen stemmen til treneren som roper fra sidelinja. Hun vet hvem som pleier å heie fra tribunen, og hun vet at etter kampen venter en is med lagkameratene på kiosken. Åskollen kunstgressbane er hennes hjemmebane, ikke bare i sporten, men i livet.

Så forestill deg at dette barnet en dag må flytte. Ikke bare fra hjemmet sitt, men fra hele nærmiljøet. Borte er skolen, vennene, fritidsaktivitetene og tryggheten. Hun må starte på nytt, et sted hvor ingen kjenner henne og hvor hun ikke kjenner noen.

Dette er virkeligheten for mange barn i Norge i dag. Barn som trenger et fosterhjem, men som ikke får det i sitt eget nærmiljø, mister med andre ord sin hjemmebane. Ikke fordi det ikke finnes gode mennesker i deres nærmiljø, men fordi vi voksne ikke har klart å mobilisere dem. Det er ikke mangel på kjærlighet i Drammen eller omegn. Det er mangel på informasjon, støtte og kanskje mot. Mange tenker: «Jeg kunne aldri vært fosterforelder.» Men kanskje du kunne vært akkurat det, det barnet trenger, en trygg voksen som lar dem bli værende på sin hjemmebane.

Å vokse opp er som å spille på et lag. Du trenger medspillere som venner, lærere og naboer. Du trenger en trener, en voksen som ser deg, heier på deg og en hjemmebane, et sted hvor du føler deg trygg, sett og verdsatt. Når barn må flytte langt bort fra sitt nærmiljø, mister de laget sitt. De må starte på nytt, ofte med en følelse av å være på bortebane hele tiden. Men hva om vi kunne gjøre det annerledes? Hva om vi kunne si: «Du får bli på laget ditt. Vi finner en trygg voksen her, i ditt nærmiljø.»

Forskning viser at barn som får bli i sitt nærmiljø, har bedre forutsetninger for å lykkes. De slipper å bytte skole, mister ikke kontakten med venner eller fritidsaktiviteter og kan opprettholde relasjoner til søsken og andre familiemedlemmer. Allikevel er det sånn at mange barn må flytte langt bort fordi det rett og slett ikke finnes nok fosterhjem i nærheten. Og det er her du og jeg kommer inn.

For du trenger ikke være perfekt for å være fosterhjem. Du trenger ikke ha et stort hus, lang utdanning eller en tradisjonell familiestruktur, men du trenger å ha plass i hjertet og i hverdagen – til et barn som trenger deg. Når vi lar barn bli i sitt nærmiljø, gir vi dem ikke bare trygghet. Vi gir dem kontinuitet, tilhørighet og håp.

TIPS!

1. Snakk om det: Del informasjon om behovet for fosterhjem i ditt nærmiljø.

2. Vær åpen: Tenk gjennom om du selv kunne åpnet hjemmet ditt, nå eller senere.

3. Støtt fosterfamilier: Kanskje du ikke kan være fosterhjem, men du kan være heiagjeng.

4. Krev handling: Politikere og beslutningstakere må legge til rette for at barn kan bli i sitt nærmiljø. Det handler om økonomi, støtteordninger og systemer som fungerer.

Av
Annelise Gratt, Bufetat
Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør