Bekmørk kommune­økonomi

KOMMENTAR: Det var ikke mye positivt å høre om økonomien i Drammen kommune i årene fremover da fungerende kommunedirektør Bertil Horvli la frem sitt forslag til kommunebudsjett for 2027, samt økonomiplanen frem til 2030 for politikerne tirsdag. Hvis jeg skal finne et bittelite lyspunkt må det være at økonomien i 2027 ikke er dramatisk dårlig, men etter det er det bekmørkt. Dersom det da ikke blir gjort store kutt og innsparinger i driften, noe Horvli varslet at kommunedirektøren først ville komme med forslag til neste høst.

Bakgrunnen for den bekmørke økonomiske sitasjonen fra neste år og fremover, er i hovedsak at kommunen da må begynne å betale renter og avdrag på lån for blant annet Bybrua, Krokstad sykehjem, Veiavangen ungdomsskole samt det planlagte sykehjemmet og legevakten som skal etableres i Helseparken ved det nye sykehuset. Drammens gjeld vil da ligge på 7,7 milliarder kroner, og dersom det ikke skjer store innsparinger vil det såkalte disposisjonsfondet, eller på folkemunn – sparebøssa - nærme seg null i løpet av tre til fire år. Horvli tok til og med fy-ordet Robeklista i sin munn i den forbindelse.

Horvli tallfestet ikke hvor mye kommunen må kutte med i de neste årene, men tallet er nok nærmere 300 millioner kroner, og han hadde dermed nærmest selvfølgelig ikke funnet rom for noen store nye tiltak i budsjettet for neste år. Han varslet i tillegg at det heller ikke er rom for nye store investeringer fremover, og han helte derfor en hel bøtte kaldt vann i hodet på dem som tror at det nå vil både bli bygget ny idrettshall/bydelshus på Konnerud og at det vil bli en oppgradering av Svelvik sykehjem og Tømmerås skole, slik politikerne nærmest har lovet.

Det er dessverre ikke mange økonomiske lyspunkter å skrive hjem om for innbyggerne i Drammen et knapt år før kommunevalget. Boligsalget i Drammen og omegn går tregt. Vi ligger nest sist på en liste som omfatter alle litt større byer og tettsteder i Norge over hvor lang eller kort tid det tar å selge en bolig. Mens det tar 15 dager å selge en bolig i Bergen og 16 dager i Stavanger, tar det hele 77 dager i Drammen. Det er vel umulig å ikke koble dette med «attraktiviteten» byen vår byr på. Det hjelper vel heller ikke på lysten til å flytte til Drammen at byggingen av et nytt renseanlegg i Nordbykollen vil føre til skyhøye økninger i vann- og avløpsgebyrene, og at politikerne trolig kommer til å gå innfor å utrede å innføre bompenger i drammenstrafikken.

Det er lett å snakk om vekst, nye innbyggere, fremtidstro og attraktivitet fra talerstolen i kommunestyresalen eller på velregisserte møter og konferanser. Vanskeligere er det imidlertid å forklare hvorfor folk skal flytte til en kommune og en by der regningene vokser mye raskere enn optimismen og der kommuneøkonomien er kritisk.

Drammen har likevel en mulighet til å være en attraktiv by og kommune, men da må politikerne og andre meningsbærere forstå at attraktivitet ikke er noe man kan vedta seg til. Kanskje det  til og med er på tide å bekymre seg litt mer om de som allerede bor her enn urealistiske vyer og visjoner om et stort antall nye innbyggere.