Forakt for velgerne

KOMMENTAR: Mens vi venter på at Kjell Arne Hermansen og hans tre kamerater på borgerlig side i Drammen skal bli ferdig med å utarbeide sin samarbeidserklæring for de neste fire årene, skjer det ting utenfor forhandlingslokalet som dessverre viser at det er personer og partier i drammenspolitikken, som med sitt bidrag, utelukkende fortsatt er med på å rive ned den lille tilliten som ennå måtte finnes til våre nyvalgte kommunestyrerepresentanter.

En meget lav valgdeltagelse etter surr, rot og personkonflikter i kommunestyret i de siste fire årene er tydeligvis ikke nok for enkelte. Det ser ikke ut til at det er mulig å ta ondet ved roten i politikken i Drammen.

En av dem som tydeligvis ønsker å fortsette «sirkuset» fra forrige periode er Frps Jan Erik Abrahamsen. For meg og de fleste andre innbyggerne, utenom den indre kjerne i Frp, er vel Abrahamsen en nokså ukjent og anonym person. Skal vi imidlertid tolke hans egne uttalelser, etter at velgerne skjøv han ned fra sjuende til tiende plass (første varamann til kommunestyret) på Frps liste ved valget, er selvbildet og egoet hans langt større enn både Bragernes- og Strømsø torg til sammen.

Hva velgerne måtte mene er tydeligvis uinteressant for Jan Erik Abrahamsen. Han mener selv «at en naturlig utvikling hadde vært å få en fast plass i kommunestyret etter alt det arbeidet han har lagt ned i Frp» (sitat fra dt.no). Større forakt for velgerne og demokratiet er det heldigvis lenge mellom hver gang vi hører noen uttaler.

Hvorfor bryr jeg meg i det hele tatt om at en såret og degradert listekandidat i Frp melder seg ut av partiet, og muligens vil finne seg et nytt politisk ståsted? Jo, fordi med det knappe flertallet, som de fire borgerlige samarbeidspartiene vil ha i Drammen kommunestyret i de neste fire årene, kan Jan Erik Abrahamsen teoretisk komme i en slags vippeposisjon dersom han en eller annen gang må innkalles som varamann.

Det påhviler derfor særlig Frp, med Ulf Erik Knutsen i spissen, å ha et ansvar for at det ikke blir et «nytt sirkus» i Drammens politikken.

Høyre og Kjell Arne Hermansen gikk til valg på «trygg styring i Drammen», og derfor har Hermansen heller ikke ønsket å gå inn i et formalisert samarbeid med hverken Industripartiet (INP) eller Partiet Sentrum. Hans vurderinger om at hverken han eller Høyre kjenner de to partiene godt nok til å samarbeide tett med dem, har etter mitt syn allerede vist seg å være riktig.

Førstekandidatene i de to partiene, har begge, etter min mening diskvalifisert seg som troverdige og seriøse samarbeidspartnere uansett side i drammenspolitikken. Som politiker gjelder det å unngå å møte seg selv i svingdøren.

Hvordan skal for eksempel INP klare å få flertall for noen av sine saker når de på venstresiden siden ikke vil ha noe med Miljøpartiet å gjøre, samtidig som de også lukker dørene for de fire borgerlige samarbeidskameratene på høyresiden?

Dessverre frykter jeg at en tilværelse i «skyggenes dal» for de to minipartiene INP og Partiet Sentrum, kan føre til desperasjon og søken etter oppmerksomhet gjennom urealistiske forslag og utspill.

Etter min mening bunner Jan Erik Abrahamsens forakt for velgerne og de to minipartiene INP og Sentrums opptreden etter valget i at selvbildet er langt større enn det er grunn til. Det å sette seg selv over velgernes dom er sjelden noen lur strategi.

Det største ansvaret for å skape orden og ryddighet i drammenspolitikken ligger selvfølgelig nå hos de fire samarbeidspartiene på borgerlig side, men det er å håpe på at det også vil «være noen voksne hjemme» i Arbeiderpartiet i de neste fire årene.