Hvorfor råder tausheten i Drammen når virkeligheten blir avdekket?
KOMMENTAR: Eiendom Norge offentliggjorde for kort tid siden sine tall
for prisutviklingen for boliger i Norge i den siste måneden. Tallene er ikke
noen lystig lesning når det gjelder utviklingen i Drammen.
Drammen trekkes her frem som en av de to stedene med særlig
svak prisutvikling. De ferske tallene viser at boligprisene falt med 0,4
prosent i april, og at omsetningstiden økte.
Fra politikere og andre meningsbærere (særlig bolig- og
næringsutviklere) har det vært helt taust.
De eneste som har vært ute og kommentert de dårlige drammenstallene er representanter for eiendomsmeklerne, og det er vel ikke
overraskende at nettopp denne gruppen forsøker å bortforklare hvorfor folk
kvier seg for å kjøpe boliger i Drammen, og hvorfor det tar lengre tid enn
ellers i landet å få solgt en bolig her byen.
Hovedargumentene for den dårlige boligutviklingen i Drammen
fra disse representantene, er høy rente og høyre priser ellers. En merkelig
argumentasjon. Spør du meg.
Det er klart at både de høye rentene og prisutviklingen
ellers påvirker boligsalget, men hvorfor høy rente og høye andre priser
særskilt skulle ramme innbyggerne i Drammen eller de utenfra kommune, som måtte
være interessert i å kjøpe ny bolig i Drammen, burde vel i tilfelle være det
mest interessante. At det er høye renter og høye priser ellers er ikke noe
særegent for Drammen. De samme problemene og utfordringene har vel
boligkjøpere i hele Norge forøyeblikket. Å forsøke å bortforklare den særlig
svake prisutviklingen og den lange omsetningstiden på boliger i Drammen på
denne måten nærmer seg det pinlig, men føyer seg inn i god gammel drammenstradisjon. På folkemunne heter det «å pynte bruden».
Jeg våger påstanden om at svært få er så gode som
politikerne og andre interne (kanskje selvutnevnte) meningsdannere i Drammen
til å stikke hode i sanden og ikke se virkeligheten i øynene.
Vi får til stadighet høre om hvor attraktiv Drammen er, og
hvor mange tilbud byen og kommunen kan tilby både innflytter og næringsliv. Selvskrytet bygger i hvert fall ikke på faktiske målbare forhold. Det ser
i vi er glimrende eksempel på i de troverdige tallene Eiendom Norge presenterer
denne måneden.
Politikere og tunge meningsdannere, med egne særinteresser
og agendaer, lever i utakt med innbyggerne i Drammen når de forsøker å
forskjønne situasjonen i byen og kommunen.
Hvordan kan de i fullt alvor mene at en kommune med blant
annet elendig økonomi, dårlig skolesektor, kutt i åpningstider i barnehagen,
dårlig eldreomsorg, lave boligpriser, elendig utbygging av idrettsanlegg og et
kulturflaggskip (Drammen Scener) som må si opp ansatte, er et attraktivt
sted å bosette seg i eller flytte næringsvirksomhet sin til?
En meget sentral, både riks- og lokalpolitiker fra Drammen,
sa til meg for en del år siden. «Tom, vi har bygget en fin fasade i Drammen,
men bak den fasaden er det ingen ting». Dessverre viser det seg at vedkommende
hadde mye rett i det utsagnet.
Derfor er det tragisk å være vitne til de politiske
debattene i drammenspolitikken. Ikke fordi det er engasjement, men fordi
retorikken i stor grad bærer preg av polarisering, forakt og personangrep.
At ikke drammenspolitikerne skjønner at denne splittelsen kun
skaper et dårligere samfunn, økt fiendebilde og splittelse og ikke oppbygging
av noe godt bak fasaden, er underlig.
Å ta Drammens situasjon på alvor er etter min mening å snu
den politiske debatten til å handle om «hvordan gjøre Drammen til et godt sted
å leve og bo i». Det er fullt mulig for politikerne i Drammen å være tydelig uten å være
splittende. Det er fullt mulig å være engasjert uten å rakke ned på andre og
det er fullt mulig å kjempe for sitt syn uten å nedverdige andre.