Hvorfor skal staten alltid være vinneren?

MENINGER: 1. september markerte dagen da oljelandet Norge fikk en av de høyeste avgiftene på drivstoff i hele Europa.

Få minutter etter midnatt økte pumpeprisene med nesten 5 kroner literen over hele landet. Flere steder ser vi nå priser opp mot 30 kroner literen.

De første ni dagene etter avgiftsøkningen 1. september viser tall fra Drivstoffappen at prisene på bensin og diesel ligger over gjennomsnittsprisene for mars, sist FrP sikret flertall for avgiftskutt.

Og vi har pr. 16 september den tredje høyeste bensinprisen i verden og den fjerde høyeste dieselprisen i verden, ifølge Global Petrol Prices.

FrP ønsker å forlenge avgiftskuttene på drivstoff ut året. Dessverre sitter Arbeiderparti-regjeringen handlingslammet på sidelinjen og Høyre, som kunne sikret flertall, sier nei. 

Det ekstreme prisnivået vi nå ser på bensin og diesel er i realiteten politikerskapte priser. Sverige, som ikke produserer en dråpe olje, har nå langt lavere drivstoffpriser enn oss.

Det er ikke tilfeldig. Svenskene har senket avgiftene flere ganger de siste årene. I tillegg har svenskene kuttet i matmomsen – noe Fremskrittspartiet også har foreslått i Stortinget. At Sverige – uten våre enorme oljeinntekter – har langt lavere avgifter enn oljelandet Norge viser at det er noe grunnleggende galt.

Samtidig er det mangel på drivstoff i verden, spesielt på diesel. Når det er knapphet på diesel, jetfuel og bensin, kan høye raffineringsmarginer holde drivstoffprisene oppe, selv om oljeprisen faller.

Det skulle bare mangle at folk og bedrifter får beholde mer av sine egne penger når staten tjener seg rikere og rikere på høye olje- og gasspriser. Avgiftslettelser på drivstoff er hverken «subsidier eller «krisepakke». Det handler i bunn og grunn om at staten lar være å ta inn stadig mer av folk og bedrifters penger.

Avgiftsøkningene vil ha konsekvenser for alle – også de som ikke kjører bil. Når drivstoff blir dyrere, vil transport- og produksjonskostnadene også øke. Dette vil slå videre ut i prisene på det folk flest kjøper i hverdagen – alt fra mat, til klær, møbler og elektronikk.

Høye drivstoffpriser vil også ha en effekt på inflasjonen. Finansdepartementet selv har anslått at avgiftskuttet på drivstoff har ført til en nedgang i inflasjonen for i år. Vi er helt enige med Høyre i at skattene må kraftig ned. Men dette er det ikke flertall for før tidligst etter stortingsvalget i 2029.

Men det finnes en mulighet til å gi folk og bedrifter større økonomisk handlefrihet allerede nå. Det krever bare at Høyre snur.  Vi vil derfor oppfordre Høyre til å lytte til grasrota i sine egne lokallag som skjønner hvor avhengig vi er av bilen, og ikke minst hvor viktig drivstoff er for næringslivet og arbeidsplasser.

Når Arbeiderparti-regjeringen sitter handlingslammet på sidelinjen, så må høyresiden ta ansvar. For FrP er kampen for lavere drivstoffavgifter ikke noe nytt. Det er vår politikk.

FrP ble stiftet i 1973 til sterk nedsettelse av både skatter og avgifter, fordi vi mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av egne penger, og gi deg mer økonomisk handlefrihet i din hverdag. Dette kjemper vi fortsatt for - hver eneste dag.

Av
Sylvi Listhaug og Hans Andreas Limi
Fremskrittspartiet