Lær norsk – eller betal tolken selv!

MENINGER: Drammen kommune bruker 17–18 millioner kroner i året på tolketjenester. Arabisk er den største og raskest voksende utgiftsposten, etterfulgt av ukrainsk, tyrkisk og polsk. Dette er penger som kunne gått til skole, eldreomsorg eller andre velferdstjenester Drammens innbyggere er avhengige av.

På nasjonalt nivå har tolkeutgiftene i spesialisthelsetjenesten alene økt med nesten 160 prosent på fire år – over én milliard kroner på fem år. Utviklingen er ikke bærekraftig, verken for Drammen eller for resten av landet.

FrP fremmer nå et forslag på Stortinget om at innvandrere med mer enn tre års botid selv må dekke kostnadene til tolk i møte med det offentlige. Jeg støtter dette forslaget helhjertet.

Nyankomne får i dag dekket tolk og har rett til gratis norskopplæring. Det er rimelig og riktig. Men etter tre år i Norge må forventningen være at man har lært seg tilstrekkelig norsk. Når tolk fortsatt brukes i stor skala etter mange års botid – i helsetjenesten, på foreldremøter, hos politiet og i rettsvesenet – er det et tegn på at integreringen svikter.

Tolketjenester skal være et overgangstiltak, ikke en permanent løsning. En ordning der fellesskapet i det uendelige dekker tolk for folk som har hatt god tid og mulighet til å lære seg norsk, svekker motivasjonen til å integrere seg og gjør den enkelte unødig avhengig.

Drammen er en mangfoldig by med lang erfaring med innvandring. Nettopp derfor vet vi at vellykket integrering krever at folk deltar aktivt i samfunnet – og det forutsetter at man kan kommunisere på norsk. Det er ikke strengt. Det er en forutsetning.

17–18 millioner kroner i året er mye penger for Drammen kommune. De pengene fortjener innbyggerne å få igjen i bedre tjenester – ikke i å finansiere manglende norskkunnskaper år etter år.

Av Ulf Erik Knudsen
Gruppeleder, Drammen Frp