Maritim sikkerhet er avgjørende for Norges sikkerhet

MENINGER: Havet har formet Norge til det landet vi er i dag. Det blir tydelig for meg hver gang jeg reiser langs kysten og møter fiskere, sjøfolk, rederier, maritim industri og tjenesteleverandører – mennesker og virksomheter som skaper verdier og bygger sterke lokalsamfunn.

Havet binder oss ikke bare sammen som nasjon – det knytter oss også til verden. Men den verden vi er så tett vevd sammen med, er mer urolig enn på lenge.

Den globale, regelbaserte frihandelen utfordres av økende rivalisering og internasjonale konflikter. Etterretningstrusselen mot norske interesser langs kysten er reell. I tillegg utgjør den voksende russiske skyggeflåten, som i stor grad består av eldre fartøy registrert i flaggstater med svake krav til sikkerhet, arbeidsforhold og miljø, en betydelig risiko for oljesøl og forurensing.

Fiskeri, havbruk og skipsfart er mer enn bare næringer – de er en del av Norges forsvar mot økonomisk og sikkerhetspolitisk ustabilitet. Med andre ord: Maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet. Derfor fortsetter regjeringen å prioritere arbeidet med å styrke sikkerheten i den maritime sektoren. Truslene vi står overfor krever konkrete og målrettede tiltak, og vi har allerede tatt viktige grep.

Som fiskeri- og havminister har jeg særskilt ansvar for denne sektoren. For å ivareta nasjonal sikkerhet på dette området, har regjeringen iverksatt følgende tiltak:

• Russiske statsborgere får ikke lenger tillatelse til å være kapteiner på norskflaggede skip.
• Det er satt i gang et arbeid med å kartlegge verdier i alle relevante havner. Dersom vi ser et behov for å sette i gang tiltak for å ivareta sikkerheten, følges dette opp fortløpende.
• Vi har stengt alle fastlandshavner for russiske skip, med unntak av Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Her kan russiske fiskefartøy fremdeles legge til. Samtidig er det innført begrensinger på hvor og hvor lenge fartøyene får ligge til kai, og kontrollaktiviteten fra politiet er forsterket i disse tre havnene. Vi har også sluttet opp om EUs sanksjoner mot to russiske fiskeriselskaper.
• Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å fase ut farledsbevis for russiske navigatører. Det betyr at de ikke lenger vil få utstedt nye farledsbevis, eller fornyet dette når disse utløper.
• Innsatsen mot skyggeflåten er styrket gjennom mer målrettet overvåkning, diplomatisk innsats og løpende kontakt med næringen. Norge slutter opp om EUs sanksjoner mot skyggeflåten, og bidrar med informasjon for å få listeført skyggeflåtefartøy, slik at de rammes av sanksjonene.
• Vi har videreutviklet skipsfartsberedskapen (NORTRASHIP), slik at nærskipsfarten er blitt en del av ordningen. Vi ser nå på hvordan ordningen kan utnyttes enda bedre.
• Vi har oppdatert viktig regelverk som anløpsforskriften, havneberedskapsforskriften og krigsnavigasjonsforskriften. Forskriftsendringene styrker vår evne til å forebygge sikkerhetstruende aktivitet og ivareta militære behov i krise og krig.
• Og vi har styrket arbeidet med varsling av hendelser og informasjonsdeling mellom relevante myndigheter.


Samlet sett styrker disse tiltakene maritim sektors motstandsdyktighet, begrenser handlingsrommet for sikkerhetstruende aktivitet og bidrar til å styrke totalforsvaret.

Men arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor er ikke noe myndighetene kan løse alene. Det krever tett samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser. Derfor vil vi videreføre og styrke dialogen med rederinæringen, fiskerinæringen, havnemyndigheter, internasjonale partnere, og da spesielt våre allierte i NATO, og andre relevante aktører – slik at Norge står best mulig rustet i møte med en ny og mer krevende sikkerhetspolitisk virkelighet.

Norges plass i verden, og de ressursene vi forvalter, vil alltid vekke interesse. Det forplikter. Vi må være forberedt. Vi må være årvåkne. Og vi må fortsette å styrke vår maritime sikkerhet. Det er vårt ansvar. Og det tar vi på største alvor.

Av
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap)