_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
- Skeive muslimer må kunne gifte seg i moskeen, og kvinner være imamer
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er selv muslim, og ber norske moskeer ta et oppgjør med holdningene til skeive. Utspillet blir skutt ned av hans muslimske politikerkollega Sajid Mukhtar fra Partiet Sentrum i Drammen.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Stortingspresidenten fra Drammen var tidligere denne uka ute i Dagsavisen med forslaget om at skeive muslimer må kunne gifte seg i moskeen.
Han fulgte opp med at statstøtten trossamfunnene mottar bør skje på klare betingelser knyttet til blant annet skeives rettigheter. Overfor DRM24 tar han det et skritt lenger på spørsmål om det også bør være kvinnelige imamer i moskeene.
- Det burde det være, sier Gharahkhani, og ber muslimske ledere huske på én ting:
- Husk at det er de samme menneskerettighetene som sørger for at dere har religionsfrihet i Norge, som også skal beskytte skeive. Jeg vil se flere muslimske trosamfunnsledere som står opp både mot volden og for frihetskampen for skeive, sier stortingspresidenten.
Han er ikke redd før motbør fra muslimske ledere, og bruker den norske kirke som eksempel på at religionen kan modernisere seg i takt med samfunnet.
- Jeg er veldig stolt av den norske kirke, og det var ikke noe enkel kamp en gang i tiden det heller. Det handlet om likestillingskampen og om hvorfor man ikke kunne ha kvinnelige prester, som nå er helt vanlig, og som nå også vier skeive. Man må ikke glemme at skeive er både kristne og muslimer, så hvorfor skal ikke skeive muslimer også ha mulighet til å vie seg i en moske?
- Må diskutere krav om statsstøtte
Gharahkhani mener det er på høy tid å diskutere strammere krav for tildeling av statstøtte til trosamfunnene basert på skeives rettigheter.
- Det regner jeg med at det kommer en diskusjon på, og alle som kjenner meg vet at jeg mener at sånne krav bør det være. Det er alltid ulike meninger om krav og hva slags krav, men min holdning har alltid vært at hvis man skal gi statstøtte, så er det også viktig å stille klare forventninger til hverandre og stille opp for frihetskamp og demokratiske verdier.
- Hva er bakgrunnen for at dette kommer nå?
- Det vi har sett både i Berlin og her hjemme 25. juni er en angrep på vårt samfunn og våre demokratiske verdier.
Partiet Sentrum: Viser til koranen
Partiet Sentrum er kjent for å ha stått på barrikadene for norske muslimers interesser, og har en stor velgeroppslutning blant muslimer i Norge. Samtidig uttaler de på sine hjemmesider at partiet «skal ha Norges beste politikk for skeive».
I Drammen er det tidligere moské-leder Sajid Mukhtar som er gruppeleder, sitter i kommunestyret og er partiets frontfigur. Han går imot Gharahkhanis forslag, og begrunner det med koranen.
- Jeg må vise til teologien, og den er klar. Ekteskap er mellom mann og kvinne, og homofili er ikke lov, sier Mukhtar (bildet).
- Nå spør jeg deg som politiker, akkurat som Gharahkhani som muslim uttaler seg som politiker fra Ap har et annet standpunkt enn det som står i koranen?
- Gharahkhani kommer ikke til å si at det som står i koranen er feil. Og så mener jeg det ikke er en politikers jobb å endre en religion. Jeg mener at ingen skal tvinge seg på andre, og Partiet Sentrum har ikke tatt noe standpunkt på disse tingene. Jeg mener det som står i koranen er riktig, og alle har religionsfrihet i Norge, sier Mukhtar.
- Er du enig i at norske moskeer og muslimske trosamfunn må ta et oppgjør med holdningene til skeive?
- Vi har tatt det standpunktet mange ganger og fordømt enhver form for terror.
Mukhtar mener Gharahkhani må spørre seg selv om han egentlig er muslim.
- Han bør spørre seg om han tror på det som står i koranen. Han kan ikke mene at det som står der ikke stemmer, det er et krav, sier Mukhtar.
- Modernisering av islam ikke nødvendig
- Men bør islam modernisere seg i tråd med hvordan for eksempel kristendommen har tilpasset seg et moderne samfunn fra det som stod i det gamle testamentet?
- Nei, per nå ser jeg ingen grunn til å endre på islamsk lære. Det er også veldig få prester som vier homofile, sier Mukhtar.
- Hva med kvinnelige imamer?
- Jeg tror ikke det er noen eksempler på det, og er usikker på hva koranen sier. Det får bli en avgjørelse som må tas av de lærde, det er ikke min jobb å mene noe om. Men dersom partiet vedtar noe annet vil jeg støtte det som politiker, sier Mukhtar (bildet).
Ja til skeivt muslimsk giftemål, men ikke i moskeen
Mukhtar er imidlertid på kollisjonskurs med nyvalgt leder i Partiet Sentrum etter Geir Lippestad, Elisabeth Meling, som selv skeiv transperson og er tidligere leder av Skeivt kristent nettverk. Hun er klar på at to personer av samme kjønn bør kunne gifte seg uansett religion, og opptatt av kampen om holdninger mot skeive.
Hun er imidlertid forsiktig med ta kampen for de skeives rettigheter i moskéene, og vil i likhet med Mukhtar heller ikke si ja til skeiv vielse i norske moskeer.
- Det har å gjøre med skjæringspunktet mellom samfunnet og religionsfrihet, som gjør at religionene har mulighet til å definere dette selv. Men Partiet Sentrum mener at vi har den beste politikken i forhold til hvordan det offentlige skal forholde seg til skeive, sier Meling.
Hun understreker at partiet ønsker likestilling for alle - men om det inkluderer kvinner som vil være imamer er uklart.
- Hvis det ikke står noe i koranen om det bør det være mulig, men jeg vet at for noen blir det et tolkningsspørsmål. Vi jobber for retten til å være gift i henhold til norsk lov, og fremme likestilling og mangfold, sier Meling (bildet).
- Du virker veldig forsiktig med å ta standpunkt knyttet til spørsmål om islam til tross for at du er skeiv selv, har det noe med den store muslimske velgergruppen dere har å gjøre å gjøre?
- Det har ikke noe med det å gjøre, og som kristen vil jeg si at det bør være mulig for to av samme kjønn å gifte seg. Det bør det også være uansett hvilken religion, men sånne prosesser står seg bedre hvis det skjer naturlig fremfor å bli påtvunget, sier Meling.
- Det har vel ikke skjedd all verden hva angår skeives rettigheter i de muslimske trossamfunnene, ihvertfall ikke om man skal høre på stortingspresidenten?
- Jeg kjenner til at de det i noen muslimske miljøer kan være litt av det samme som man ser i enkelte kristne miljøer. Gharahkhani som muslim utrykker seg nok på vegne av sine egne erfaringer, sier Meling.
DRM24 har forsøkt å oppnå kontakt med Islamsk Råd Norge for en kommentar om kvinnelige imamer kan aksepteres innenfor islam, men ikke lyktes med dette.
