«Strutsepolitikk» gir ikke de folkevalgte i Drammen økt troverdighet

KOMMENTAR: Jeg slutter dessverre ikke å forundre meg over politikerne i Drammen. Forundringen denne gang gjelder det jeg opplevde under Formannskapets møte sist tirsdag. Der fikk både kommunedirektør Trude Andresen og byantikvar Vegard Lie meget sterk kritikk av politikerne i to forskjellige saker.

I saken om kommunedirektørens forslag til meget nødvendige økonomiske innsparingstiltak i Drammen kommune fikk kommunedirektør Trude Andresen kritikk så hatten passet, fordi politikerne mente at hun «bandt dem på hender og føtter» dersom de allerede nå skulle bestemme seg for å gå inn for bestemte innsparingstiltak uten at alle utredninger og konsekvenser var ferdigstilte.

Når det gjelder byantikvar Vegard Lie ble han hudflettet for «ofte å komme for sent på banen, være vanskelig å få tak i, vise liten vilje til dialog og opptre mer som aktivist enn strategisk rådgiver». Denne kritikken hadde sitt utgangspunkt i saken om et utbyggings- og rivingsprosjekt i krysset mellom Gjetergata og Engene på Bragernes.

Det var et samlet Formannskap som sto bak kritikken av kommunaldirektøren, mens det særlig var opposisjonen med Arbeiderpartiet i spissen som fremførte kritikken mot byantikvaren.

Om det er en begrunnet kritikk, som kommer mot byantikvaren, har jeg ikke kunnskap og innsikt nok i hans arbeidsmetoder til å mene noe om. Det blir likevel noe underlig og hult over det hele når det bare for kort tid siden ble, fra de samme opposisjonspartiene, rettet meget sterk kritikk mot FRPs Jon Helgheim for hans kritikk av kommunes parkeringssjef når det gjaldt uttalelser Helgheim mente ikke var riktige. Det ble den gang argumentert for at det var uhørt at politikerne kritiserte ansatte, og særlig leder, i full offentlighet. Det ble den gang fastslått at personalansvaret for kommunale toppledere ligger hos kommunedirektøren, og at det er hun som i tilfelle må ta opp kritikken med sine ansatte.

Jeg mener ikke at kommunale sjefer og sterke fagpersoner skal være unntatt kritikk fra politikerne, men terskelen for dette skal og bør være høy. Det aner meg i dette tilfelle med byantikvaren at ingen av de politikerne, som fremførte kritikken i full offentlighet i Formannskapet, på forhånd hadde bedt kommunedirektøren om å ta en prat med byantikvaren. Det hadde i tilfelle både vært god politisk ledelse og god personalpolitikk, og ville trolig avklart om byantikvaren i Drammen fyller den rollen politikerne har bestemt at han skal ha, eller ikke. Særlig oppsiktsvekkende synes jeg det er at Arbeiderpartiets representanter står fremst i Formannskapet med kritikk av en ledende kommunalt ansatt.

At et enstemmig formannskap gjør et oppsiktsvekkende forslag om å stanse kommunedirektørens forslag og plan for å få Drammen kommunes økonomi på fote igjen, er mildt sagt ikke hverdagskost. At et samlet Formannskap mener at kommunaldirektør Trude Andresen forslag om å inkludere 25 foreslåtte innsparingsforslag i budsjettene for de nærmeste årene vil ta fra dem den politiske styringen og binde politikerne på hender og føtter, kan de nok ha noe rett i. Men hvordan i alle verden er kommunikasjonen mellom flertallskonstellasjonen og kommunes øverste administrative leder, når det slik forslag kan tillates å ligge på bordet under Formannskapets møte? Parodien er jo fullkommen når det første som skjer i møtet er at flertallsposisjonens leder, Høyres Kristin Surlien, ber om at kommunaldirektørens plan og forslag til vedtak blir stanset uten debatt om de konkrete innsparingsforslagene.

Slik jeg leser kommunedirektørens forslag til innsparingsplan og hvordan den burde gjennomføres, synes jeg å se at hun ikke har noe tro på at politikerne klarer å gjøre de nødvendige innstrammingene i kommunes ulike budsjetter, fordi det er umulig å komme i havn uten at det må gjøres en rekke upopulære kutt, som kommer til å gå utover innbyggerne i Drammen kommune.

Politikerne på sin side fortsetter sin «strutsepolitikk» med å henvise til at prosessen omkring innsparingsforslagene ikke har vært god nok. I virkeligheten betyr det at de samme politikerne vegrer seg for å ta Drammen kommunes alvorlige økonomiske situasjon på alvor. Å tro at det er prosessen omkring nødvendige innsparinger som skal gi resultatet, er å vise en avmakt og berøringsangst for å gjøre den prioriteringsjobben som følger med et folkevalgt tillitsverv.

Foreløpig har jeg fra de folkevalgte i Drammen kommune bare hørt de tradisjonelle populistiske forslagene om kutt i politikerlønningene, kutt i antall ansatte i kommuneadministrasjonen og kanskje det mest oppsiktsvekkende: nedleggelse av det nyopprettete Hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering.

At opposisjonspolitikerne i Drammen, etter bare noen få måneder, foreslår å legge nedlegg dette Hovedutvalget er ikke bare oppsiktsvekkende, men det er også tragisk for alle som er opptatt av at integreringsarbeidet i «mangfoldsbyen Drammen» må bli bedre.

Å legge ned et utvalg som knapt nok har startet sitt arbeid, og der de samme politikeren, som nå vil legge ned utvalget, bare for noen få måneder siden sto i kø for å få plass i denne nyskapningen, virker ikke særlig klokt.

Det skal bli meget spennende å se hva Drammens politikerne kommer opp med av innsparingsforslag som monner i forhold til de minimum 150 millionene som må spares. Å skylde på mangel av prosess fra kommunedirektørens side, hjelper i hvert fall ikke.

Knallharde prioriteringer, som vil gjøre vondt, både for kommunepolitikerne og innbyggerne i Drammen er det eneste som kan få økonomien i Drammen på rett kjøl igjen. Da holder det ikke lengre å drive «strutsepolitikk».

Se møtet i opptak: