Vil etablere ny vareterminal på Lierstranda eller Holmen

DRAMMEN/LIER: På bordet ligger en rapport som peker på Lierstranda og Holmen som aktuelle områder – og anslår at vare- og lastebiler utgjør 41 prosent av trafikken ved tellepunktet på Lierstranda.

Kommunedirektøren anbefaler at prosjektet «Bylogistikk Drammen og Lier» videreføres til en ny og mer konkret utredningsfase. 

Politikerne skal ikke vedta å bygge en terminal, velge tomt eller starte et pilotprosjekt nå. Forslaget er at kommunen skal undersøke aktuelle steder, størrelse, varestrømmer, organisering og finansiering. Kommunedirektøren skal deretter komme tilbake med en ny politisk sak før det eventuelt tas stilling til en pilot.

Utgangspunktet er en Klimasats-finansiert rapport som beskriver dagens varetransport som lite samordnet. Mange enkeltleveranser og lav utnyttelse av lastekapasiteten gir flere kjøretøy, mer støy, utslipp og arealbruk – og større konflikter mellom varetransport, byliv, gående og syklende.

Rapporten peker ut seks geografiske områder som kan undersøkes nærmere. Blant dem er Lierstranda vis-à-vis Bring og det havnetilknyttede området på Holmen.

41 prosent av trafikken

Lierstranda er allerede en av veistrekningene i området med størst andel vare- og tungtrafikk.

Rapporten anslår at 5.672 varebiler og 1.418 tunge kjøretøy i gjennomsnitt passerte tellepunktet i Strandveien hvert døgn i 2025. Til sammen utgjør det 7.090 kjøretøy – rundt 41 prosent av all trafikk ved tellepunktet.

Varebiltallet er ikke en direkte opptelling. De automatiske registreringene skiller kjøretøy etter lengde og fanger derfor ikke opp alle varebiler som er kortere enn 5,6 meter. Konsulentene har brukt en forenklet modell der registrerte lange kjøretøy danner grunnlaget for å anslå varebiltrafikken. Tallene må derfor leses som beregninger.

Seks områder

En samleterminal er i praksis et felles varemottak. Større lastebiler leverer varene ett sted, før de samles og kjøres videre med færre, fullere og gjerne mindre utslippsfrie kjøretøy.

På Lierstranda peker rapporten på området ved Bring. Her finnes det allerede logistikkvirksomhet og potensielt egnede lokaler. En mulig løsning er å ta i bruk et eksisterende bygg i en første fase, fram til området transformeres som del av Fjordbyen.

Holmen trekkes fram fordi området allerede er knyttet til havna og logistikkvirksomheten der, samtidig som det ligger sentralt i forhold til både Bragernes og Strømsø.

Behovet for en langsiktig løsning blir større når Fjordbyen på Lierstranda og Brakerøya bygges ut. Utviklingsområdet er på rundt 1,5 millioner kvadratmeter og har 2,5 kilometer fjordlinje. Planene legger til rette for om lag 16.000 innbyggere.

Sykehuset og Drammen Helsepark utgjør rundt 220.000 kvadratmeter av den nye fjordbyen. På Lierstranda er det tegnet inn ytterligere 940.000 kvadratmeter, hvorav 200.000 kvadratmeter næring og 40.000 kvadratmeter offentlige formål.

Rapporten mener varemottak og bylogistikk må inn i planleggingen tidlig – på samme måte som kollektivtransport, gange og sykkel. Hvis løsningene først vurderes etter at gatene og byggene er på plass, blir det vanskeligere å finne areal og få transportørene til å samarbeide.

De øvrige områdene som nevnes, er CC Drammen, et mulig omlastingspunkt på 300–500 kvadratmeter under eller ved motorveibrua i Fjordparken, Drammen sykehus og Helsepark og området ved Nedre Strandgate, Magasinet og Aass Bryggeri.

Pilot først

Rapportens mest nærliggende forslag til en første pilot er heller ikke Fjordbyen. Den anbefaler at kommunene først ser nærmere på en kombinasjon av varelevering til gågatene og kvartalene på Bragernes og kommunenes egne innkjøp til skoler, barnehager og helse- og omsorgsinstitusjoner.

Kommunens varekjøp kan gi en terminal et nødvendig grunnvolum fra starten. Erfaringene fra en pilot på Bragernes kan senere brukes til å utvide eller etablere en tilsvarende løsning i Fjordbyen.

Miljødirektoratet oppgir at prosjektet har fått 775.000 kroner gjennom Klimasats og har en prosjektperiode fra juni 2025 til desember 2026.

Det følger ingen direkte investerings- eller driftskostnader av vedtaket som nå ligger på bordet. Slike kostnader oppstår først dersom politikerne senere bestemmer seg for å prøve ut eller etablere en konkret løsning. Hovedutvalget for tekniske tjenester behandler saken 10. september.