Integrering: Regjeringen peker på Fjell som problemområde

DRAMMEN: Nå varsler regjeringen nye tiltak for å få bukt med utfordringene på de aktuelle stedene, som alle er bydeler med stor andel innvandrere og dårlige levekår. 

Til tross for mange store satsinger på områdeløft er det færre i jobb, flere fattige og større sosiale utfordringer i de 10 bydelene som trekkes frem, skriver VG som først omtalte saken. 

I Drammen har «Fjell 2020»-prosjektet fått mye oppmerksomhet for alle millionene som har blitt spyttet inn for å bedre levekårene i bydelen. Aktivitetsområder og nye idrettshaller har gitt bydelen en ansiktsløftning, mens nye tjenester, aktivitetstilbud og sosiale hjelpeordninger skal hjelpe beboerne ut i arbeid, på skolen og på hjemmebane.

Usikker effekt

Problemet er bare at regjeringen har brukt milliarder av kroner på tilsvarende prosjekter mange steder de siste 10 årene, uten å vite hva som fungerer.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) varsler nå innstramminger i bosetningspolitikk for innvandrere, og en helt ny utredning for å finne ut av hvordan man skal løse utfordringene i de problemområdene som trekkes frem:

• Groruddalen
• Oslo Sør
• Oslo indre øst (bl.a. Tøyen og Grønland)
• Solheim Nord (Løvstakken) (Bergen)
• Indre Laksevåg (Bergen)
• Ytre Arna (Bergen)
• Loddefjord og Olsvik (Bergen)
• Fjell (Drammen)
• Storhaug (Stavanger)
• Saupstad (Trondheim)

LES OGSÅ: Ministeren ser mot Fjell

- Faresignaler

Statsrådene trekker frem den grove ungdomskriminaliteten som har fått mye oppmerksomhet i Oslo, som et klart faresignal på at ting ikke fungerer som ønsket. I et skriv fra regjeringen står det at «oppdatert kunnskap om utsatte byområder er fragmentert og delvis mangelfull».

– Vi ønsker åpne og inkluderende byer også om 20 til 30 år. Da må vi ha kunnskap om hva som kan løfte bydeler med utfordringer. Når vi har gått gjennom kunnskapsgrunnlaget, så ser vi at det ikke er godt nok og at vi ikke vet nok om hva som virker, sier Sanner til VG.

Skrekkeksemplene har man sett i flere forsteder i de store byene i Sverige og Danmark. Hadde det ikke vært for innsatsen Norge allerede har lagt ned i den siste tiårsperioden, mener politikerne situasjonen ville sett mye verre ut i Norge også.
– Det er ikke et svart bilde. Vi ville hatt betydelig større utfordringer uten satsingene, enn dem vi har i dag, sier Sanner til avisen.

LES OGSÅ: Tungt politioppbud under Fjell-festival

Ungdomsbråk i Drammen

Det er ikke bare i Oslo ungdomskriminaliteten er tilstede. Også i Drammen har det vært flere episoder på Fjell hvor politiet har måtte bruke store ressurser for å få kontroll over situasjonen.

Under Halloween-feiringen i 2016 satte ungdomsgjenger fyr på søppelcontainere med Molotov-cocktails, kastet stein på politibiler og skjøt vilt rundt seg med fyrverkeri.

- Dette har gått over støvleskaft. Her må rett og slett foreldrene på banen, uttalte politiet den gangen.

På blÅkkfestivalen i 2017 måtte store politistyrker rykke inn i skolegården på Fjell for å gjenopprette ro og orden som følge av håndgemeng og amper stemning mellom flere gjenger.

Fjell skole er forøvrig regelmessig utsatt for hærverk, branntilløp og innbrudd, formentlig utført at lokale ungdommer. Politiet har ved en rekke anledninger jaktet på ungdommer mistenk for å stå bak i området.

– På bakgrunn av det vi vet fra satsingene, går vi nå i dybden. I dag vet vi for eksempel mye mer om frafall i skolen og tidlig innsats enn vi visste for ti år siden. Derfor er det viktig å finne virkemidler som fungerer og som er stedsuavhengige, sier Monica Mæland.

LES OGSÅ: Politiet måtte rykke ut til barneslagsmål på Fjell

LES OGSÅ: Sandberg: - Det man gjør i Drammen skulle Norge gjort for 30 år siden