Etter å ha spilt båtbergerne flere puss måtte Bergvåg gi tapt for en av landet største kranbåter, som parkerte den på kaikanten på Sota - hvor den skal hugges kommende uke.

Problembåten Bergvåg blir flis og spiker:
Siste reis gikk til skraphaugen

Det ble ingen ærefull siste seilas på de syv hav for den pensjonerte trebåten Bergvåg - nå ender den som skrot til gjenvinning på Sota.

Publisert Sist oppdatert

TANGEN: Da den sprang lekk og tok inn vann tidlig i år, ble Bergvåg liggende som en tragisk hvit hval ved kaikanten ved Nøsted Brygge. Med Drammensfjorden som tåkete bakteppe, sank skuta ned i gjørma med babord skuteside godt under vann - mens de berørte parter forsøkte å skaffe klarhet i til dels tåkete eierforhold/ansvarsforhold.

Det startet med slagside og forurensingsalarm tidlig i år.


Skuta ble å betrakte som en forurensningsrisiko, og ble omkranset av lenser.

Et assortert utvalg formelle juridisk nøtter gjorde at Bervågs endelikt dro i langdrag. Eieren var vanskelig å komme i kontakt med og hadde til tross for tidvis positive tilbakemeldinger, ikke evner eller vilje til omsette dette i handling.

Kommunen seilte i ukjent juridisk farvann med mange skjær i sjøen. Man var opptatt av å ha alt sitt på det tørre vis a vis eier av båten, båtplasseier, økonomisk ansvar, anbudsregler for berging og transport. Samt regler for forurensing og håndtering av farlig avfall.

Men i april skar Drammen kommune gjennom første del av papirmølla, fant penger på et stramt budsjett og sørget for at fagfolk tettet båten, lenset den og fikk båten på rett kjøl.

Bergvåg ble tettet og lenset på ettervinteren, men det var løsning bare på første del av problemet.

Siste reis rett vest

Med lensepumper og jevnlig tilsyn som livreddende førstehjelp, startet kommunen planlegging av en endelig løsning på problemet. Det ble vurdert å taue båten til godkjent hoggeplass et stykke sør i Oslofjorden. Men en relativ stiv anbudspris og frykten for at havaristen ville dukke under på ferden, gikk kommunen for en lokal og bokstavelig talt nærliggende løsning.

Norsk Gjenvinning med egen kai på Sota noen hundre meter unna ble valgt. Mandag gikk det rett vest for Bergvåg, en siste seilas noen hundre meter fra havaristedet. På slep, ingen fanfarer, en anonym siste reis.

Det var firmaene Bratås AS og Autoassistanse som tok ansvaret for avviklingen og huggingen av Bergvåg. Og allierte seg med samarbeidspartnere og underentrepenører. Norsk Gjenvinning/NG Metall stillte kaiplass til disposisjon og står ansvarlig for nødvendige tillatelser for å utføre oppdraget på anlegget på Sota. De har også tatt på seg å gjenvinne skrapmetall og jern ved anlegget i Drammen. Andre avfallsfraksjoner gjenvinnes også via Norsk Gjenvinning-konsernet.

Det måtte verktøy i heftige dimensjoner til for å løfte Bergvåg klar av vannet.

En siste krampetrekning

Torsdag rullet en av Kynningruds store mobilkraner inn for å heise Bergvåg på land. Den kraftige redskapen med løftekapasitet opp mot 70 tonn ble rigget på kaikanten. Stropper og åk ble montert og med brummende maskineri og et spent mannskap som tilskuere startet Bergvåg ferden oppover.

Men etter rundt en meter i riktig retning lyste varsellampene. Båten var anslått å veie rundt 60 tonn. Men da det sto nærmere 70 tonn på skalaen var det fortsatt mye båt igjen under vannflaten.

Første forsøk torsdag måtte avbrytes da mobilkranens skala nærmet seg 70 tonn. Virkelig vekt: 140 tonn.

Sikkerhet er trumf så kran og mannskap pakket sammen. Registrert som et siste puss fra den vasstrukne trebåten i sommerlig styrtregn.

Opp en divisjon

Løsningen ble TAKLIFT, en mastodont av en kran. Den befant seg i Drammen på andre oppdrag og stilte opp i nødens stund. Den har en løftekapasitet på 400 tonn, med andre ord en flytende tungvekter.

Etter innsats på indre havn tidlig på fredagen ankom den Sota og alt var tilsynelatende plankekjøring. Men den gang ei. Da skalaen nærmet seg 120 tonn vær skroget drøye meteren over havflaten. Men da ble det klart for mannskapene at beistet veide adskillig mer enn de trodde. Stropper ble doblet og sterkere wire ble hentet fram fra verktøykassen. Dimensjonert for 200 tonn.


Da møtte Bergvåg sine overmenn. På en fredagsstille kai omgitt av målbevisste båtbergere ga beistet opp og la seg i hvilestilling på kaia inn mot skraphaugene på Sota. Og der blir den liggende til fagfolk og spesialmaskiner plukker den fra hverandre de første dagene i kommende uke. Bit for bit møter den sitt endeligt, blir sortert og fordelt. Og dukker opp igjen i ukjente sammenhenger - som treflis eller spiker.

Nå er minefeltet passert, angrefristene er utløpt og Bergvåg snart historie. Hvis da ikke….

Siste hvilskjær på kaikanten på Sota før hoggemannskap rykker inn mandag.
Powered by Labrador CMS