Vil ha elsparkesyklene bort fra fortauet

DRAMMEN: Den som har måttet hoppe til side for en elsparkesykkel på fortauet, er ikke alene. Da kommunen spurte innbyggerne hvordan det er å gå i Drammen, svarte flera at elsparkesyklene ikke burde få bruke fortauet.

Torsdag 22. oktober klokken 09.00 kan det bli første steg mot et forbud. Da skal hovedutvalget for tekniske tjenester behandle forslaget om å utrede et forbud mot elsparkesykler på fortauet. I samme møte behandles Drammens første gåstrategi.

Vil gjøre som Oslo

Det var Kari Palm (MDG) som tok initiativet til sparkesykkel-forbudet. I henvendelsen til utvalgsleder Knut Gjerde (FrP) skriver hun at elsparkesykler på fortauet er en stor fare for mange, og at de er både risikable og uønsket. Fortauet bør være forbeholdt fotgjengerne, mener hun.

Palm vil ha en sak om hvordan Drammen kan innføre et forbud etter modell av prøveprosjektet Oslo har satt i gang. Gjerde har satt saken opp med hjemmel i kommuneloven § 11-3.

Forbudet kommer likevel ikke på torsdag. Forslaget er at kommunedirektøren skal utrede hvordan et slikt forbud kan innføres.

Ifølge gåstrategien er fotgjengerulykkene de alvorligste ulykkene på de kommunale veiene i Drammen. Derfor bør trafikksikkerhetsarbeidet først og fremst rettes mot de myke trafikantene, skriver kommunen.

Vinteren er største problem

Elsparkesyklene er ikke det eneste folk vil ha gjort noe med. Rundt 350 personer svarte på undersøkelsen, og vinterdriften ble trukket fram som det største problemet.

Flest ønsket seg bedre strøing og brøyting. Deretter fulgte lavere fart på trafikken og færre biler.

Vinteren merkes også på skoleveien. Om sommeren blir i snitt 14 prosent av barneskolebarna som ikke har rett til gratis skyss, kjørt til skolen. Om vinteren er andelen 25 prosent. Kartleggingen viser også at 26 prosent må gå langs bilvei uten fortau.

Flere skal gå mer

I dag skjer bare én av fem daglige reiser i kommunen til fots. Samtidig er 34 prosent av reisene kortere enn tre kilometer, og den typiske gåturen er på rundt halvannen kilometer. Hovedmålet i strategien er enkelt: Flere skal gå mer.

Strategien har sju innsatsområder, fra arealbruk og stedskvalitet til drift og vedlikehold. Ett av målene er at gående ikke skal måtte vente mer enn 60 sekunder i lyskryss.

Strategien gir ingen penger i seg selv. Konkrete tiltak kommer i en egen handlingsdel våren 2027. Kommunedirektøren foreslår at strategien sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, før en revidert versjon går til endelig vedtak i hovedutvalget og kommunestyret.