1 av 6 har ikke råd til klær til barna sine

NORGE: – Det er veldig alvorlig at så mange av oss sliter med å få endene til å møtes på en helt vanlig hverdag, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Mange opplever jula som ekstra krevende, og kanskje særlig dem som allerede sliter økonomisk. Så kommer januar, og det er kanskje lett å glemme at de av oss som strever mest i desember, også gjør det resten av året, skriver Frelsesarmeen i en pressemelding.

– Det er ikke bare i desember og i jula at folk sliter. Vi møter mange som er fortvilet over situasjonen sin og går inn i det nye året med store bekymringer. 

Fattigdom året rundt 

Herikstad forklarer at januar ofte regnes som «årets fattigste måned».

– Og den er nok særlig tøff for mange av dem som har strukket seg ekstra langt for å ha råd til den jula de ønsker for seg selv og sine nærmeste. Men også fordi januar ofte kommer med mye kulde og snø.

– For i vinterkulda er gode, varme klær og sko både helt avgjørende, men også en stor utgift.

Ifølge siste rapport fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer er nettopp nødvendig innkjøp av klær noe mange har måttet spare inn på siste halvår.

Nesten tre av ti (29 prosent) oppga å ha unnlatt eller utsatt å handle klær som strengt tatt trengs. Blant dem som har fått forverret økonomi siste halvår (31 prosent av totalbefolkningen), sier over halvparten (54 prosent) at de har unnlatt eller utsatt å handle nødvendige klær.

Greier ikke dekke barnas behov

17 prosent av foreldre svarer at de har måttet spare inn på klær eller utstyr som barnet har behov for. Blant foreldre med utfordrende økonomi, oppgir nesten halvparten (48 prosent) det samme.

Dette er dramatiske tall, sier Herikstad:

– Norge er et værbitt land, hvor små og store både skal og må kunne være ute i all slags vær. Det er dyrt å sørge for at barna har riktig klær og utstyr til hver årstid, hvor vinteren kanskje er den dyreste og viktigste.

– Både ull, vinterklær og -sko er dyrt. I tillegg vet vi også at strømmen ofte er dyrere om vinteren, og matvareprisene er fortsatt høye, påpeker hun.

Herikstad sier at familiene Frelsesarmeen møter, har gode strategier for å dekke barnas behov til tross for økonomiske utfordringer, og at mange er flinke til å benytte seg av bruktmarkedet.

– Vi i Frelsesarmeen er glad for at det å låne, bytte eller kjøpe brukt, både er blitt mer vanlig og tilgjengelig. Dette er både bra for familiens økonomi og for miljøet.

Dropper helsetjenester 

Fattigdomsbarometeret viser at så mange som én av fire (26 prosent) blant husstandene med lavinntekt, sier at de har hoppet over måltider det siste halvåret.

Men det er mer enn mat, klær og strøm mange må nedprioritere når økonomien ikke strekker til:

– Fattigdomsbarometeret viser oss at det sitter langt inne for mange å prioritere å bruke penger på helsetjenester, som lege og tannlege, sier Herikstad.

Mer enn en fjerdedel (26 prosent) av befolkningen sier de har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester, som lege og tannlege, det siste halvåret. Blant dem som har fått forverret økonomi siste halvår (31 prosent av totalbefolkningen) er tallet enda høyere: 43 prosent.

– At så mange nordmenn ikke tar seg råd til nødvendig helsehjelp, er dramatisk. Dette kan ha flere negative og alvorlige ringvirkninger, som forverret helse og økt fare for alvorlig sykdom, sterkere smerter, økt sykefravær og mer langvarig sykdom.

Frykter økt klasseskille 

De siste tallene fra Fattigdomsbarometeret brakte også med seg en positiv nyhet: To av ti (19 prosent) oppga at økonomien deres er forbedret siste halvår. Dette er høyeste nivå siden vi startet målingene i august 2023.

Nye tall fra SSB viser at antall personer som tilhører en lavinntektshusholdning har økt fra 2023 til 2024.

– Dette bekrefter våre funn i Fattigdomsbarometeret: Særlig de med lav inntekt har fått forverret økonomi siste halvår, sier Herikstad, som frykter økt klasseskille i Norge.

– At det fortsatt er altfor mange nordmenn som står i økonomiske utfordringer fra dag til dag, etter flere krevende år med pandemi og dyrtid, er bekymringsfullt, sier hun.