Av skatter blir vi tynget ned

MENINGER: Arbeiderpartiet har utspilt sin rolle som arbeidernes parti. Etter valget i 2021, hvor vi fikk det rødeste stortinget i moderne tid, ble Arbeiderpartiet overmodige i å innføre sosialistisk politikk. Dette gikk egentlig ganske dårlig, og konsekvensene merker folk nå.

Når de røde fanene vaier foran LO-bygget 1. mai har de glemt det tredje verset i sin kampsang Internasjonalen «Imot oss statens lover bøyes - av skatter blir vi tynget ned».

Hvorfor har arbeiderbevegelsen fjernet nettopp dette verset? Kanskje fordi det avslører en ubehagelig sannhet om hva Arbeiderpartiet har blitt - et parti som tynger folk flest ned med skatter og avgifter, stikk i strid med arbeiderbevegelsens opprinnelige kamp for vanlige arbeidsfolk.

Fra frihetskamp til skattepress

Arbeiderpartiet har blitt garantisten for et høyt skatte- og avgiftsnivå. Siden Støre ble statsminister i 2021 har de systematisk økt det samlede skattetrykket. De har økt formuesskatten, som rammer norske bedriftseiere og arbeidsplasser. De har innført grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft. De har økt Co2-avgiften og en rekke andre avgifter som rammer vanlige folk hardest.

Folk skulle få bedre råd sa Arbeiderpartiet, men hva har skjedd med drivstoffprisene og stømprisene? Husker du hvor mye billigere handlekurven var i matbutikken da FrP satt regjering? Gjentatte ganger har vi foreslått å halvere momsen, slik at ikke staten håver inn flere milliarder ekstra på at folk trenger mat.

Støre-regjeringen går feil vei

Støre-regjeringen har levert en politikk som ikke svarer på problemene folk har i hverdagen. Når helsekøene vokser, kutter de i tilbudene. Når kriminaliteten øker, kuttes det ned på politistillinger. Når vi trenger mer verdiskapning og vekst, strupes næringslivet med næringsfiendtlig politikk. Når folk får dårligere råd, økes skatter og avgifter.

Støre styrer stikk i strid med verdiene som tidligere var viktig for arbeiderne på 1. mai.

Dersom Støre får fortsette har han lovet å fortsette sin linje med høye skatter og avgifter. Arbeiderpartiet vil opprettholde og trolig øke formuesskatten, som diskriminerer norskeide bedrifter og tvinger bedriftseiere til å ta ut utbytte eller selge aksjer selv når bedriften går med underskudd.

De vil videreføre sin «grønne» avgiftspolitikk, som i realiteten er en form for grønn sosialisme som rammer de med dårligst økonomi hardest. Arbeiderpartiet kaller dette «rettferdig fordeling», men i virkeligheten handler det om å tappe lommebøkene til vanlige folk for å finansiere et stadig voksende byråkrati og offentlig forbruk.

FrPs alternativ: Frihet for folk flest

Fremskrittspartiet står for en helt annen politikk. Vi mener at folk flest bør få beholde mer av sine egne penger. Vi vil redusere skatte- og avgiftstrykket.

Vi vil gi skattelette til alle og gjøre det mer lønnsomt å jobbe, samtidig som vi vil kutte avgiftene. Det vil gi folk mer økonomisk handlefrihet.

Vi vil fjerne hele formuesskatten, fordi vi mener det er feil å straffe norske eiere og skade norske arbeidsplasser, men også feil at bestemor skal bruke pensjonen sin til å betale skatt på en nedbetalt bolig.

Vi vil redusere avgiftene på drivstoff, fordi vi vet at bilen er en nødvendighet for mange i hverdagen. Samtidig vil FrP halvere momsen på mat.

Hvem kjemper egentlig for arbeidsfolk?

På 1. mai bør vi spørre oss: Hvem kjemper egentlig for arbeidsfolk i dag? Er det Arbeiderpartiet, som vil opprettholde et skyhøyt skatte- og avgiftsnivå, eller er det Fremskrittspartiet, som vil la folk beholde mer av sine egne penger?

Det tredje verset i Internasjonalen forteller en ubehagelig sannhet for Arbeiderpartiet. De har gått fra å være arbeidernes parti til å bli skatteinnkrevernes parti. De har glemt sin egen kampsang, og de har glemt hvem de en gang kjempet for.

Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for at vanlige folk skal få beholde mer av sine egne penger. Vi vil kjempe mot grønn sosialisme, der klimapolitikken brukes til å hente ut mer penger fra folks lommebøker. Vi vil kjempe for et Norge der det lønner seg å jobbe, spare og investere.

Så når arbeiderbevegelsen samles 1. mai, bør de kanskje ta en titt på det strøkne verset i sin egen kampsang. For der ligger en sannhet som Arbeiderpartiet helst vil glemme, men som Fremskrittspartiet aldri vil slutte å minne dem på: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned».

Av
Sylvi Listhaug
Partileder, Fremskrittspartiet