
Disse lovendringene gjelder fra 1. juli
Nå blir det billigere tannlege for de under 28 år, forbud mot hemmelige bud i boligmarkedet, og ny samtykkelov.
NORGE: 1. juli trer flere nye lover i kraft. Her er noen av dem.
Bare ja betyr ja
Samtykkeloven trer i kraft: Nå er det «ja» som gjelder
Fra 1. juli 2025 endres straffeloven slik at det kreves et tydelig og aktivt samtykke for seksuell omgang – enten gjennom ord eller handling. Det betyr at det ikke lenger er nok at noen ikke sier nei; det må komme et klart ja.
Seksuell aktivitet krever aktivt og uttrykkelig samtykke. Seks er kun lov dersom det finnes et tydelig "ja" – ikke bare fravær av "nei"
Rett til offentlig tannhelsehjelp for personer mellom 25 og 28 år
Fra 1. juli 2025 får personer i alderen 25 til 28 år en lovfestet rett til nødvendig tannbehandling gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Pasientene i denne aldersgruppen skal kun betale 25 prosent av takstene fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er samme ordning som allerede gjelder for unge voksne mellom 19 og 24 år.
Kutt i moms på vann og avløp
Fra 1. juli 2025 reduseres merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent. Hvor mye du sparer, avhenger av kommunen du bor i.
Endringen kommer samtidig som mange kommuner setter opp vann- og avløpsgebyrene betydelig – blant annet som følge av et stort vedlikeholdsetterslep og strengere krav fra EU.
Slutt på hemmelige bud og kupping i boligmarkedet
Fra 1. juli trer en ny eiendomsmeglingslov i kraft, som skal gjøre budprosessen mer åpen og rettferdig. En av de viktigste endringene er at hemmelige bud ikke lenger er tillatt – alle bud må nå være synlige for andre interessenter.
Loven innfører også tiltak mot såkalt «kupping», der kjøpere forsøker å gå utenom megleren og gi bud direkte til selger før visning eller budrunde. I tillegg blir det nå lovpålagt at alle bud må ha en frist på minst 30 minutter, slik at kjøpere får bedre tid til å vurdere og reagere.
Arbeidstilsynet styrkes i kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet
Fra 1. juli 2025 får Arbeidstilsynet utvidede fullmakter for å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet. Blant nyhetene er økte muligheter til å sikre bevis, hente inn informasjon fra tredjeparter, samt å ilegge bøter på stedet.
I tillegg blir allmenngjøringsloven, som gjør at tariffavtaler kan gjelde for hele yrkesgrupper uavhengig av fagforeningsmedlemskap, nå også innført på Svalbard. Dette skal bidra til et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv også i Norges nordligste områder.
Strammer inn mot reklame rettet mot barn – selskaper kan få millionbøter
Nå får Forbrukertilsynet mulighet til å ilegge bøter på inntil 25 millioner kroner til selskaper som bryter reglene for markedsføring rettet mot barn.
Regelverket krever at reklame rettet mot barn skal følge såkalt «god markedsføringsskikk». Det innebærer blant annet at markedsføring ikke skal skape kroppspress, spille på usikkerhet eller oppfordre til risikofylt atferd. At Forbrukertilsynet nå får sanksjonsmyndighet, gjør det enklere å håndheve reglene og beskytte barn mot skadelig reklame.
Mildere fraværsregler i videregående fra 1. august
Nå justeres fraværsgrensen i videregående skole, slik at den blir mer lik reglene i arbeidslivet. Grensen på ti prosent i hvert fag består, men elever får nå mulighet til å bruke egenmelding ved sykdom – inntil denne grensen er nådd.
Fravær på grunn av både teoretisk og praktisk førerprøve vil også bli godkjent. Dersom en elev har en kombinasjon av egenmeldt og udokumentert fravær som overstiger ti prosent, må videre fravær dokumenteres av helsepersonell for å ikke miste karakter i faget.
Nye lover for kryptovaluta og hvitvasking
Fra 1. juli 2025 innføres to nye lover som styrker reguleringen av kryptovaluta og bekjemper økonomisk kriminalitet: kryptoeiendelsloven og endringer i hvitvaskingsloven.
Kryptoeiendelsloven bygger på EUs MiCA-forordning, og gir felles europeiske regler for utstedelse, handel og tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Formålet er å styrke investorbeskyttelsen, sikre markedets integritet og samtidig legge til rette for innovasjon og finansiell stabilitet i det voksende kryptomarkedet.
Endringene i hvitvaskingsloven, basert på EUs TFR II-forordning, stiller nye krav til aktører som overfører kryptoeiendeler. Nå må disse oppgi informasjon om både avsender og mottaker ved transaksjoner – på samme måte som ved vanlige pengeoverføringer. Kryptotjenestetilbydere får også rapporteringsplikt og blir underlagt de samme reglene som banker og andre finansinstitusjoner i kampen mot hvitvasking.
Ansatte i skolen får lov til å gripe fysisk inn
Fra 1. august 2025 får ansatte i skolen mulighet til å gripe fysisk inn i situasjoner der elever krenker andre eller forstyrrer undervisningen.
Fysisk inngripen skal kun brukes for å hindre at elever utsetter andre for psykisk krenking eller forstyrrer læringsmiljøet. Eksempler kan være ved truende atferd, bruk av skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming av medelever uten samtykke.
Kan pålegge arbeid ved krig og krise
Fra 1. juli 2025 trer den nye sivilbeskyttelsesloven i kraft – en lov som har skapt kraftig debatt det siste året. Loven fastsetter hva myndighetene kan pålegge enkeltpersoner og virksomheter i tilfeller av krig, krise eller trusler mot rikets sikkerhet.
Et nytt kapittel i loven gir regjeringen, gjennom Kongen i statsråd, hjemmel til å beordre myndige personer mellom 18 og 72 år til å utføre arbeid. Dette kan skje dersom Norge trues av krig, blir en del av en krig, eller landets selvstendighet står i fare.
Slik plikt kan kun pålegges dersom det er nødvendig for å:
- støtte forsvaret av landet,
- beskytte sivilbefolkningen,
- eller opprettholde samfunnets grunnleggende funksjoner.
Loven møtte sterk kritikk før den ble vedtatt. Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mente forslaget ga regjeringen for mye makt, og beskrev det som grunnlovsstridig. Etter politisk press ble behandlingen utsatt, og flere endringer ble gjort. Terskelen for bruk av loven ble hevet, og både Stortinget og partene i arbeidslivet skal nå involveres tydeligere i prosessen.
Les om flere lovendringer her.