Den politisk ukorrekte galskapen fortsetter

FILM: Manusforfatter og med-regissør Anders Matthesen er et stort navn i Danmark, hvor filmen har sin opprinnelse. Han er en stand-up komiker, skuespiller og rapper, samtidig som han også er skaperen bak «Rutete Ninja»-universet, som startet sitt liv i bokform. I den danske versjonen utfører han dessuten de fleste stemmene.

I den norske versjonen er det stand-up komiker Jon Sindre Fjellvang som gjør mange av stemmene (hvor Herman Flesvig gjorde stemmene i originalen), og det med bravur.

Ondskapen selv

«Rutete Ninja 2» fortsetter der originalen sluttet. Den bryr seg fint lite med å forklare viktige elementer som filmens egne naturlover fra forrige gang. Så hvis man ikke har den første filmen friskt i minne, tar det litt tid å komme inn i handlingen og filmens egne lover igjen.

Filmens antagonist og ondskapens selv, Philip Eberfrø, sitter innesperret i et fengsel i Thailand for sine grusomme handlinger fra den første filmen. Men før rettsaken har startet, har han ved hjelp av sin kyniske og følelsesløse advokat, klart å utrydde alle bevisene mot seg. Derfor vil han bli løslatt i løpet av en uke. Derfor må Asgeir og «ånden» til Rutete Ninja-dukken på nytt mobilisere, og på en eller annen måte komme seg til Thailand og stoppe Eberfrø før han rekker å gjøre mer grusomheter.

Dette setter premissene for et nytt eventyr i dette mørke universet, hvor alle barnevennlige klisjeer blir kastet til side til fordel for grov humor, banning, fyll og politisk ukorrektheter med en atmosfære hvor barnedrap er en realitet.

Rølpete

Filmens tone er fortsatt røff og tidvis rølpete. Sjokkeffekten fra originalen er som ventet ikke så overveldende andre gang ut. Historien er mindre gjennomarbeidet, og har ikke de samme politiske undertonene som originalen.

Mesteparten av handlingen foregår i Thailand, og spiller på mange av skandinavers fordommer til det solfylte landet. Her får man servert en del av skyggesidene til dette vakre landet.

Det er ingen form for selvsensur, og humoren er ofte seksuelt ladet, ekstremt rølpete og tidvis ekstrem, særlig når den frittalende onkelen Stuart igjen dukker opp.

Slappere manus

Dette er en animasjonsfilm som får ekstremt mye ut av sitt beskjedne budsjett. Karakterdesignen er selvsagt meget forenklet, uten at det går på bekostning av karakterenes uttrykk. Det skal selvsagt animasjonen ha mye av æren for. Den er meget gjennomført og holder ekstremt høy standard, og kan fint sammenlignes med det beste i sjangeren. Regien er også stram, med en skarp layout som er utsøkt i sin utførelse. Den norske dubbingen følger i samme spor, med sin naturlige og friske utførelse.

Det som skorter litt på er manuset, som denne gang oppleves nokså tynt, og har ikke alle de politiske undertonene som originalen hadde. Det er en meget forenklet historie, som er slappere med mindre slagkraft. Den lener seg for mye på allerede etablerte karakterer, og klarer ikke hele tiden å holde på spenningen.

Nok guffe av fornøyeligheter

«Rutete Ninja 2» har mindre av det meste som den første hadde. Der originalen føles som en klassiker og var noe veldig annerledes og forfriskende, så klarer ikke oppfølgeren å følge opp med den samme intensitet og egenart. Det er en film for eldre barn og ungdom satt i de voksnens verden, som vil elske den røffe stilen og mangel på sensur til enkelte av karakterers frisinnede natur.

Jeg må innrømme at jeg liker dette universet meget godt nå i godt voksen alder, og ville simpelthen ha elsket det som ungdom. Det er noe egenartet å se en søt animert karakter yre av seg de groveste banneordene.

Så selv om mye av magien er tynnet ut, har den likevel nok av guffe til en ny runde av fornøyeligheter. Sjarmen til enkelte av karakterene, og spesielt den søte, lille rutete ninja der han jakter med største alvor og intensitet, er fortsatt meget tilstedeværende.