Konstant gåsehud-faktor i et avhengighets-skapende univers

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: The Batman
Sjanger: Superhelt/Krim/Action

Regissør: Matt Reeves

Manus: Peter Craig & Matt Reeves (Batman skapt av Bob Kane & Bill Finger)

Medvirkende: Robert Pattison, Zoë Kravitz, Colin Farrell, Andy Serkis, Paul Dano, Peter Sarsgaard, Jeffrey Wright, John Turturro,

Sensur: 15 år

Spilletid: 2t. 56min.

Terningkast: SEKS

FILM: Regissør Matt Reeves overrasket alle med sin enkle, men akk så effektive monsterfilm «Cloverfield» tilbake i 2008. Deretter lagde han en amerikansk nyinnspilling av den svenske filmen «Låt den rätte komma in», samt nyinnspillingen av de to siste filmene i « Planet of the Apes»-trilogien. Sånn sett har han fått god trening på å gjenskape og gjenfortelle eksisterende filmer.

Nå får han altså bryne seg på selveste «Batman», som har fått sine forskjellige versjoner opp gjennom filmhistorien. Så mange de siste årene, at man lurer på om man egentlig trenger enda en «reboot» av det samme gamle leksa. Selv om « Batman» muligens er den mest spennende karakteren i hele DCs tegneserieunivers, i hvertfall på superhelt-siden, så føles det som historien har fått nok av ulike versjoner i filmformatet.

Men en god historie kan aldri bli fortalt nok ganger, er det noe som heter. Hvor mye sannhet det er i det, ligger nok muligens mest i fremstillingen og vinklingen.

Bestialsk og klumsete

I «The Batman» er det nettopp historien og dens medfølgende atmosfære som regissør og medforfatter Matt Reeves bruker all sin energi på. En spennende og annerledes retning enn tidligere, som gjør det hele til en original og frisk opplevelse.

Handlingen starter med Robert Pattison (Twillight) voice-over, som forteller om sin hjemby Gothams forfall. Om hvordan Batmans inntog som byens vigilant er en sårt tiltrengt nødvendighet. En nødvendighet som er uunnværlig for å bekjempe den økende kriminaliteten som sprer seg som en aggressiv kreftsvulst i stadig flere miljøer. Hvordan korrupsjonen har inntatt eliten og de største politiske verv, og hvordan det kriminelle forfallet er i ferd med å korrumpere en hel befolkning. Introen er meget effektiv og ses gjennom øynene til små-skurkene, og deres stigende paranoia når Batmans eventuelle tilstedeværelse nærmer seg fra skyggene.

Det er imidlertid under karakteren The Riddlers (Paul Dano) sadistiske og skremmende introduksjon at filmen tar en annen og uventet vending. For det er når «The Riddler» starter å drepe høyerestående politiske frontmenn på bestialsk og tidvis klumsete vis, for så å etterlate små gåter om byens korrupte ledere, at mysteriet videre virkelig blir interessant.

Trollbinder

Det visuelle er storslått, med en forkjærlighet for skygger og mektige silhuetter. Fargepaletten er dus, med få hederlig unntak som skaper en ekstra effekt. Den har tydelig inspirasjon fra «Se7en», både visuelt og i enkelte manuselementer. Brutaliteten og det dyriske i det menneskelige sinnet, kommer stadig til overflaten.

Musikken ligger og ulmer i bakgrunnen og bygger seg mesterlig opp i takt med de ulike scenenes sinnstilstand. Og det er ikke bare komponist Michael Giacchinos glimrende originalmusikk som treffer hjertet, men også bruk av Nirvanas dystre «Somethings in the way» gir en helt unik stemning der den blir brukt flittig i flere deler underveis. Det samme gjør det tematiske lånet av «Ave Maria», som følger den mystiske og sadistiske karakteren «the Riddler». Alt dette er med på å bygge opp en stemning, som sammen med visuelt storslåtte bilder er med på å skape en unik atmosfære - som til stadig trollbinder og avler frem gåsehud.

Nytt og sårbart

Filmen har selvsagt også sine slåsskamper med de obligatoriske action-sekvensene hvor blant annet en ombygd muskelbil utgjør «Batmans» nye interessante batmobil. Men dette er ikke en actionfilm i den forstand, med en forholdsvis begrenset mengde actionsekvenser.

Dette er mer en krimfilm som eksempelvis «Zodiac» og tidligere nevnte «Se7en», hvor en seriemorder blir jaktet.

Regien til Matt Reeves er eksepsjonell. Han har en gjennomarbeidet stil som er konstant gjennom hele filmen. Skuespiller-ensemblet fungerer optimalt. Robert Pattison gjør en kjempeinnsats som Batman og klarer å tilføre karakteren noe nytt og sårbart. Zoë Kravitz leker seg med Catwoman, og holder hun troverdig uten å overdrive. De fleste karakterene får tid til å utvikle seg om de da ikke havner på «The Riddlers» dødsliste først.

Det gir rom for en konstant uhygge som brer seg langt utover lerretet, når visse karakter viser sitt sanne jeg.

Bikarakterene er forholdsvis mange, men filmen føles likevel aldri overbefolket. De har alle en viktig funksjon med å bringe historien sammen. Ingen er overflødige. Foruten «The Riddler» møter vi også andre legendariske skurker som mafiakongen Falcone (John Turturro) og en ugjenkjennelig Colin Farrell som Oz Cobblepot, aka. The Penguin.

Gåsehud

Det er et minimum av digitale effekter, hvor mesteparten av dataeffektene blir brukt til å skape Gotham ut fra en tydelig sjablong av New York. De fleste av action-sekvensene er gjort foran kameraet, med noen få hederlig unntak. Noe som er en sjeldenhet i dagens superhelt-univers.

Finnes det noe negativt med «The Batman»? Selv den mest perfekte film vil alltid ha noe å sette fingrene på hvis man leter godt nok. Så noe smått er det, som at den geniale og altoppslukende progresjonen ikke helt klarer å holde tritt i filmens siste time. At filmens generøse tid på nesten tre timer med fordel sikkert kunne vært kuttet ned en liten halvtime av enkelte dvelende øyeblikk - uten å miste viktig plott-poeng. Men så var dette med atmosfære og opplevelse da, som kanskje ville ha lidd under det. Helheten kommer uansett seirende ut til slutt.

Det blir mer og mer sjelden at gåsehuden kommer krypende inn på meg i kinosalen, men her slo den ut i full blomst. «The Batman» overveldet meg til tider med sin herlige atmosfære og konstante, dystre stemning som til stadig var fremtredende, i et herlig krim-orientert plott som virkelig viser hvordan man holder på spenningen og nysgjerrigheten.

En mektig opplevelse av et nærmest avhengighetsskapende Batman-univers. Jeg vil ha mer.