Modig og annerledes, full av originalitet om en kulinarisk underverden

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Pig
Sjanger: Drama/Thriller
Regissør: Michael Sarnoski

Manus: Vanesssa Block & Michael Sarnock

Medvirkende: Nicolas Cage, Alex Wolff, Adam Arkin, Gretchen Corbett, Cassandra Violet

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 32min.
Terningkast: FEM

FILM: Det er mye man kan skrive om Nicolas Cage, både som privatperson og som skuespiller. Han er en omstridt person i Hollywood, med nok av opp- og nedturer både privat og som skuespiller i sin hittil imponerende 40 år lange karriere.

Høydepunktet når det kommer til priser og anseelse, kom som vinner av filmverdenens mest prestisjetunge pris, Oscar-statuetten for filmen «Adjø Las Vegas» på midten av nitti-tallet. Han har en særegen karakteristisk stil, som har en tendens til å gå stort fremfor nedtonet.

De siste ti årene virker det som han har takket ja til hvert eneste filmtilbud han har fått, hvor tilbudet om en tilsynelatende velfylt pengesekk har trumfet ethvert krav om kunstnerisk integritet. Men med så mange middelmådige filmer på sin CV det siste tiåret, så dukker det likevel opp en og annen godbit.

«Pig» er definitivt en av dem.

Annerledes hevn-film

Langt fra sivilisasjonen, midt inne i den amerikanske delstaten Oregons urørte natur, lever einstøingen Rob (Nicolas Cage) og hans trøffel-sniffende gris Apple et tilbakelent liv i en sliten liten koie uten strøm eller muligheter for å kommunisere med utenomverdenen.

Han livnærer seg av naturen og å selge trøfler til Amir (Alex Wolff). Dette fredfylte og tilbakelente livet får et bestialsk vendepunkt når Rob en natt blir brutalt overfalt, da hans elskede gris Apple blir kidnappet. Blodig og forslått starter hans jakt på sin kjære gris sammen med sin motvillige partner Alex.

Ferden bringer de fort til Portland, og dens kulinariske underverden av pretensiøse restauranter og «Fight Club»-inspirerte kjeller-arenaer for slaglystne kokker.

Dette er en annerledes hevn-film, hvor det er karakterenes egne fortrengte spøkelser som blir bearbeidet gjennom jakten. Atmosfæren er gjennomgående mørk og dyster, hvor samtlige karakterer har lidd et tap av personlig art. Det er kanskje litt drøyt å sammenligne den med «Taxi Driver», men den har klare likhetstrekk med det mørke dysfunksjonelle i menneskeheten, og en ensomhet og en fremmedgjøring som flere muligens kan kjenne seg igjen i.

Foto holder en forholdsvis naturlig stil, med noen vakre naturbilder i åpningen, til mørke og mer dokumentarisk i stilen når ferden omsider når storbyen Portland. Fargepaletten er gjennomgående mørk, med nedtonede fargebruk. Redigeringen tar seg god tid med å etablere karakterene, og stilen holdes trofast gjennom hele filmen.

Bisarr

Dette er en såkalt skuespiller-film hvor skuespillerne får tid til å skinne. Det er veldig befriende å se Nicolas Cage i en så nedtonet og tilsynelatende usympatisk rolle. Men skinnet bedras heldigvis, og etterhvert som filmen skrider fremover får vi se et varmere tilsnitt av karakteren Rob.

Skuespillet forøvrig blant samtlige aktører føles veldig virkelig og troverdig, selv på sitt mest bisarre.

Regissør og manusforfatter Michael Sarnoski imponerer stort i sin debut som spillefilm- regissør. Han har stor tiltro til sitt eget mørke univers, hvor han har skapt noen minneverdige og sorgtunge øyeblikk. Filmen oppleves uortodoks og annerledes når man bivåner det. Filmens unike stil og originaliteten føles forfriskende i en tid hvor nytenkning virker å være en tapt egenskap blant Hollywood-selskapenes mektige apparat av nyinnspillinger og endeløse oppfølgere.

Lyrisk opplevelse

«Pig» er en liten, karakterdreven film, hvor manuset og skuespillet er i høysetet. Filmen eskalerer langsomt, hvor karakterenes dype hemmeligheter sakte blir avslørt. Den er befriende fri for spesialeffekter og ditto aktiviteter.

Dette er en mektig, lyrisk opplevelse, en slags odyssé i menneskesinnet og menneskenes brutalitet. Dette er en film som fortjener et større publikum. Den er modig og annerledes, krydret med en ekstrem dose originalitet.