Ukens kinopremierer: 14-åringen som falt for The King

FILM: Filmen om kjærlighetshistorien mellom Priscilla og Elvis er fortalt gjennom hennes øyne. Regissør Sofia Coppola (datter av Francis Ford Coppola) har skrevet manus, basert på Priscilla Presleys selvbiografi «Elvis and me» fra 1985. Priscilla er eksekutiv produsent for filmen, som vil bekrefte at den forteller hennes historie slik hun har opplevd den.

Den starter med at hun blir kjent med Elvis i 1959, når han er stasjonert i Tyskland. Det er også hennes far, som er offiser. Elvis er på dette tidspunktet allerede en superstjerne både i hjemlandet og i Europa.

Hovedrolleinnehaver Cailee Spaeny er 25 år, og hun spiller 14-åring så overbevisende at anmelderne skriver at de ikke kunne se for seg at hun kunne overbevise som 30-åring, senere i filmen. Men det gjør hun, i en fantastisk rolleprestasjon som spenner fra den lykkeligste forelskelse, til de dypeste daler når hverdagen setter inn.

Jacob Elordi får også lovprisninger for sin prestasjon som Elvis, som i denne filmen avdekker en side som kanskje bare Pricilla har fått muligheten til å kjenne: Den generte, sky og usikre Elvis, den ensomme, den som lengtet etter et nært fellesskap med et annet menneske.

Renaissance, a film by Beyoncé: Film om Beyoncés verdensturne

I Beyoncés egen film følger vi henne fra forberedelsene til den første konserten på turneen i Stockholm, til siste konsert i Kansas City. Turneen var hennes første siden 2016, og den ble en megasuksess: med 2.7 millioner solgte billetter er det den åttende mest solgte i verden, nummer to mest solgte kvinnelige artist.

I tillegg til å dokumentere selve Renaissance-konsert-turneen, viser filmen også rikelig med behind the scenes-klipp og eksklusive intervjuer med artisten. Filmen er med original tale, utekstet, og varer i to timer og 48 minutter.

Thanksgiving: Stor fest for skrekk-elskere

Plymouth Massachusetts er stedet hvor Thanksgiving-tradisjonen oppsto. (Ikke å forveksle med Halloween – Thanksgiving feires i USA som årets viktigste familiesamling, oftest med kalkun). Engelske kolonister som kom over med Mayflower, etablerte seg i Plymouth. Historien forteller at i 1621 satte de seg ned og holdt en fest i tre hele dager med representanter for den lokale urbefolkningen, Wampanoag-stammen. Det er i denne byen i nåtiden at en makaber morder begynner å ta livet av folk, den ene etter den andre. Sheriffen i byen er Patrick Dempsey, som vi ofte ser som godgutt i komedier – som i Bridget Jones Dagbok. Men genren i denne filmen er skrekk-komedie, så det forklarer nok valget av Dempsey som sheriffen.

Etter en rekke grufulle drap oppdager sheriffen et skrekkinngytende mønster, som kan tyde på at morderen har en skikkelig sinnsforvirret agenda. Det ser ut som han planlegger den ultimate Thanksgiving-festen. Altså en stor fest, men uten levende mennesker. Mange unge har fått invitasjon til festen, og hele byen er desperate etter at sheriffen skal få stoppet morderen.

Amerikanske anmelderne har tatt av av begeistring for filmen. Den er en buffet som inneholder alle blod og gørr-elementer under solen, men etter sigende på en utsøkt måte, som en beskriver: «Filmen utfører sine slasher-plikter med det dypeste alvor, og det høyeste nivå av kvalitet». Og altså – med et strøk av humor gjennom det hele.