Fraværet øker og færre fullfører videregående opplæring

BUSKERUD: Hvert år måles de videregående skolene på en rekke parametre, som gjennomføring og fullføring, karakterer, elevenes trivsel og fravær. Dette skal brukes til målrettet forbedrings- og kvalitetsarbeid. Nå foreligger skoleårsresultatene fra de videregående skolene i Buskerud for 2024-25.

SE RESULTATENE: Statistikk for skole og opplæring - Buskerud fylkeskommune

Ser et skifte etter pandemien

Både i Norge som helhet, og i Buskerud, er det noen trender i skoleåresresultater som bekymrer; økt fravær og lavere andel som fullfører og består, skriver Buskerud fylkeskommune.

– I flere år har vi sett at kurven for bestått og fullført videregående har gått oppover, men etter 2020 ser vi et skifte, der nye grupper sliter med tilstedeværelse og gjennomføring, sier Pia Elverhøi, fylkesdirektør for opplæring og kompetanse i Buskerud.

Jenter bidrar mest til den negative utviklingen

Fortsatt er det yrkesfag som har høyest fravær og lavest andel som fullfører. Men om man går lenger inn i materialet ser man at fravær og gjennomføring har hatt en særlig negativ utvikling på studieforberedende utdanningsprogram.

Særlig jentene har større fravær og gjennomfører i lavere grad enn tidligere. Det er jentene som har bidratt mest til nedgangen i fullført og bestått de siste årene.

Både på studieforberedende og på yrkesfag stiger andelen elever med stryk/ikke vurdering i minst ett fag, også dette mest på studieforberedende. Her har andelen økt med 1,7 prosentpoeng i 2024-25 sammenliknet med året før.

Positive funn: Færre slutter og Buskerud scorer godt på motivasjon

Det er likevel noen lyspunkt. Blant annet er det færre elever som slutter. Dette henger tett sammen med at flere bruker lenger tid på å fullføre og bestå videregående opplæring, noe den nye fullføringsreformen også gir økte rettigheter til.

Det er også positivt at elevene i Buskerud rapporterer å være mer motivert enn landsgjennomsnittet.

- Dette står litt i motsetning til at fraværet går opp og gjennomføringen ned, men er likevel en stor anerkjennelse av de dyktige lærerne i våre videregående skoler, skriver fylkeskommunen.

- Må tilpasse opplæringen til en ny tid

– Ungdommene våre ser ut til å oppleve andre utfordringer enn foreldregenerasjonen gjorde, og skolen må tilpasse seg en ny tid, i både pedagogikk, didaktikk og samværsformer. Vi ser at den videregående opplæringen må bli mer fleksibel, og at flere enn før trenger tilpasninger for å komme seg gjennom utdanningsløpet, sier fylkesdirektør Pia Elverhøi.

Hun synes det er motiverende å utvikle opplæringstilbudet med mål om å få flere ungdommer til å fullføre:

– Studieforberedende opplæring skal gjøre nettopp det; forberede elevene godt på videre studier, og fagopplæringen skal svare til det behovet arbeidslivet faktisk har. Vi må tenke nytt, og ta i bruk flere alternative veier til målet. Det handler i bunn og grunn om å gi alle mulighet til å ta i bruk eget potensiale og kunne leve gode liv som voksne.

Ungdom opplever mer press, på flere områder

Den nasjonale undersøkelsen UngData viser at ungdommen generelt er mindre fornøyd med skolen enn tidligere. Rapporten «Dypdykk i elevundersøkelsen 2024» viser et markant økt press for elever i videregående skole de siste 10 årene.

Ungdommene opplever både skole- og utseendepress, i tillegg til et generelt press for å fremstå vellykket og velfungerende i sosiale medier.