Hvorfor sover drammenspolitikerne?

I disse dager er det sju måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget i 2023 (mandag 11.september). I store deler av landet er politikere av alle slag i god gang med å forberede sine innbyggere på hva de mener er viktig for folk å ta standpunkt til i månedene fremover. Debattene og diskusjonene rundt om i Norges kommuner og fylker preges selvfølgelig av krigen i Ukraina, skyhøye strømpriser og renteutgifter som gjør store innhugg i folks økonomiske hverdag, men lokale saker og lokalt engasjement må ikke glemmes av den grunn.

I Oslo ser vi at meget kritikkverdige forhold ved byens helsehus allerede har fått konsekvenser ved at byråden med ansvar for dette området ble tvunget til å gå av. I Ålesund har formannskapet bedt om at arbeidet med å oppløse den nye storkommunen med Haram blir stoppet fordi det ikke har kommet klare garantier om dekning av utgiftene til denne oppløsningen. Ingen skal fortelle meg at disse sakene ikke har med å gjøre at det snart er valg og valgkamp. Dette er bare to tilfeldige eksempler på lokalt engasjement rundt om.

I Drammen derimot ser det ut som om politikerne har gjort som bjørnen. De har gått i hi.

Arbeiderpartiet prøvde seg riktignok for noen uker siden på noen perifere utspill som alle luktet dårlig valgflesk, uten at det gjorde særlig inntrykk på potensielle velgere.

Selv rådmannens/kommunedirektørens statusredegjørelse i formannskapet i forrige uke, om den enorme overskridelsen når det gjelder byggingen av ny bybro i Drammen, fikk ikke politikerne til å våkne fra dvalen. Frps Ulf Erik Knutsens forsøkte riktignok å blåse i basunen, men som vanlig ignorerer, særlig de to store partiene Ap, og H, alt som kommer fra den kanten. Kanskje ikke så lurt av Høyre, med tanke på at deres nye ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen må ha et flertall bak seg dersom han skal innta ønskeposisjonen etter valget til høsten.

Når det gjelder de små særinteressepartiene i drammenspolitikken, er det fristende å sitere ordtaket: De sier mye, men får lite sagt!

Slik går nå imidlertid dagene i drammenspolitikken. Helt uten at jeg skjønner hvilke saker de ulike partiene ønsker å sette på dagsorden for å vekke interessen foran kommunevalget. En mer resignert forsamling, enn den jeg overvar i Formannskapet (streamet) i forrige uke, er det langt mellom hver gang jeg ser og hører.

Er virkelig drammenspolitikken og drammenspolitikerne «så blodfattige» og redde for å tråkke hverandre på tærne at de ikke ser skogen for bare trær? Har de i den siste perioden vært med på så mange kompromisser og hestehandler at ingen partier med troverdighet kan be noen av de andre å stå til ansvar for elendigheten i økonomien, i eldreomsorgen, økningen i barnefattigdommen eller mangelen på befolkningsvekst?

Viktige saker burde ikke være vanskelig å ta tak i. Bare i løpet av den siste tiden har drammenspolitikerne hatt mulighet til å kjenne sin besøkelsestid.

Når styret i Helse Sør Øst nå varsler overskridelser på enorme 2,4 milliarder kroner i den styringsrammen eieren Vestre Viken helseforetak har av penger til å bygge det nye sykehuset for, uten at det samme styret forteller hvor pengene skal komme fra, burde vel både sentrale drammenspolitikere og ikke minst stortingsrepresentanter fra gamle Buskerud øyeblikkelig ha gitt lyd fra seg.

Drammen kommune er ikke eier av det nye sykehuset, og har derfor i prinsippet ikke noe med økonomien der å gjøre. Likevel står det vel klart for mange av oss at dersom Vestre Viken helseforetak selv må finne de 2,4 milliardene, vil dette ramme Drammen kommune og drammenssamfunnet meget hardt på flere måter. Med et slikt kutt i budsjettet vil det ikke være mulig å opprettholde den planlagte virksomheten ved det nye sykehuset. Dersom kuttene må tas ved nedbemanning er det regnet ut at det vil bety nedbemanning med 300 stillinger i en sektor der vi allerede mangler tusenvis av ansatte for å dekke fremtidige behov, og hva med de veiløsningene som kommunen tidligere har nektet å betale for? Det er vel rimelig å regne med at hele den regningen kommer til Drammen kommune nå.

Jeg og mange med meg vet ikke om det er riktig å rope ulv, ulv, men det jeg vet er at sentrale drammenspolitikere og ditto stortingsrepresentanter fra det gjenoppståtte Buskerud fylke, allerede burde vært ute og stilt spørsmål og krevd oppklaring. Du må sove ganske tungt dersom du som politiker i Drammen ikke skjønner at dette opptar innbyggere og velgere mer en symbolsaker som attraktive Drammen og sykkelbyen Drammen.

Det samme gjelder for eksempel det arbeidet som regjeringen og samferdselsdepartementet nå har satt i gang for å slå sammen Vy og Flytoget. Mitt første spørsmål som drammenser når jeg så dette var: Skal ikke Drammen da lengre være endestasjon for Flytoget? Blir Drammen bare en hvilken som helst stasjon i et sammenslått rutenett?

Jeg husker at daværende ordfører Tore O. Hansen i sin tid tok det som en stor personlig seier å få Flytoget til Drammen. Dette skulle i følge Hansen gi et stort løft for Drammen både som turistby og som kurs- og konferansesentrum. Jeg vet ikke om Drammen har tall på om Flytoget har betydd økt aktivitet og attraktivitet for byen vår, eller om det er et fett at om Drammen fremover risikerer ikke å bli dedikert Flytogstasjon. Også når det gjelder denne saken er det helt taust fra både lokalpolitikerne i Drammen og fra stortingspolitikerne i Buskerud.

Hvor er det blitt av handlekraften hos politikerne i Drammen og Buskerud. Begge de nevnte saken handler i stor grad om arbeidsplasser, næringsutvikling og befolkningsvekst. Jeg har i mitt lange yrkesliv som politisk journalist, redaktør, nyhetsdirektør og kommunikasjons- og medierådgiver ved enhver anledning forsvart alle som har tatt på seg verv i lokal- og rikspolitikken. Norske politikere har fått ufortjent mye kjeft. De aller fleste av dem har vært og er hardt arbeidende ildsjeler som brenner for oppgavene sine.

Det som har skjedd i Drammen kommunestyre i den siste kommunestyreperioden gjør meg imidlertid bekymret. Partibytting over en lav sko og søknader om fritak for kommunale verv er blitt mer regelen enn unntaket.

På kommunestyrets saksliste førstkommende tirsdag (14.02.23) er det en rekke søknader fra ulike personer om fritak for politiske verv. Den mest oppsiktsvekkende søknaden kommer fra en av Arbeiderpartiets aller fremste politikere i Drammen, Mats Hilden, forslått som nummer to på Arbeiderpartiets kommunevalgliste ved valget til høsten. Det er ikke veldig lenge siden forslaget fra nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet i Drammen forelå, og Mats Hilden fikk annenplassen på Arbeiderpartiets liste etter å ha skjøvet rivalen Eivind Knutsen ned på fjerdeplass. Det skaper ikke mer tillit til politikerne og det politiske systemet når en så sentral tillitsvalgt i Arbeiderpartiet velger bort sitt folkevalgte tillitsverv i en lang periode midt i den hektiske delen av en meget viktig valgkamp for sitt parti.

Selvfølgelig kan det oppstå private situasjoner som gjør det nødvendig å søke fritak fra politiske verv. Et oppdrag for forsvaret er sikkert viktig nok, men dersom man først har sagt ja til et fremtredende folkevalgt tillitsverv, og sågar nylig blitt renominert, og sagt ja, til en høyere plass på kommunevalglisten foran et nytt valg, er det vanskelig å se hvordan Hilden kan ha landet på standpunktet om å søke fritak fra sine politiske verv.

I det demokratiske Norge bør et folkevalgt tillitsverv fortsatt være noe av det viktigste en person kan ta på seg. I Drammen ser det dessverre ut til at svært få av politikerne eller andre tradisjonelle meningsbærere, lenger holder denne fanen særlig høyt.

LES OGSÅ:

Tillit, troverdighet og klare prioriteringer må stå i fokus for drammenspolitikerne