 16_9_jubileum.png)
Japansk tidløs klassiker – blir ikke bedre enn dette
En aldri så liten perle av en animasjonsfilm som blir satt opp på norske kinoer, 20 år etter at den ble utgitt for første gang. Det er en klassiker som virkelig fortjener å bli vist på det store lerretet, og en mulighet man ikke bør la gå fra seg.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Regissøren Hayao Miyazaki er en legende innen japansk anime-tradisjon (tegnefilm). Det florerer av japanske klassikere på hans merittliste, filmer som «Min nabo Totoro», «Kikis budservice» og «Chihiro og Heksene».
Historien han formidler her, er en universell historie som er like aktuell i dag, om ikke mer. Selv om det foregår i et eventyrunivers tar den for seg essensielle problemstillinger som menneskenes skruppelløse innhogg i naturen og dens utnyttelse av ressursene uten tanke på konsekvensene for de som allerede bor der.
Japanske fabler
«Prinsesse Mononoki» foregår i en tidløs tid i et fortidens skogkledd Japan. Hovedpersonen Ashitaki, en ung selvsikker og kledelig kjepphøy kriger, må plutselig beskytte sin landsby mot et uventet angrep av et kjempevillsvin, som har blitt forvandlet til en Hevngud. Han lykkes, men må betale en dyr pris. Hevnguden sårer han med en forbannelse som sakte men sikkert vil ende hans liv. Han drar derfor vestover for å finne Hevngudens opprinnelse i håp om å finne en kur som kan hindre forbannelsen.
Der havner han i kryssilden i en blodig batalje mellom en landsby under ledelse av karismatiske, men tøffe Lady Eboshi, som er ute etter å utnytte og rense skogens for dens resurser og ende skogens beskytter, guden Shishigami. Men det vil skogens innbyggere, spesielt villsvinene og en aggressiv, mystisk jente ved navn Prinsesse Mononoki, som er oppvokst blant ulver, sette en endelig stopper for.
Perfekt utført
Dette er nærmest kunst formidlet på lerretet. Bildene oppleves episke i sin framtoning der hvert bilde er nøye planlagt og tegnet med den største innlevelse.
Karakterer og design er beholdt i god gammeldags anime-tradisjon. Den oppleves stilsikkert og gjennomarbeidet i søket etter den enkleste strek, som bidrar til å fange filmens tone og delvis mørke uttrykk på best mulig måte gjennom sin animasjon. En animasjon som holdes veldig dempet, og mest mulig naturalistisk.
Musikken er nydelig skrevet og akkompagnerer bildene fortreffelig. Enkelte steder pøser den på i en pompøs retning, men det oppleves likevel rettferdig ovenfor filmens utrykk.
Rå og brutal
Filmen er forholdsvis kompleks og ikke så svart og hvitt som spesielt tegnefilmer og barnefilmer har en tendens til å være. Karakterene er ikke enten gode eller onde som deres største konkurrent på den andre siden av Stillehavet har en tendens til å formidle. Det bidrar til å gi filmen flere lag og rom for tolkning.
Filmen er rå og forholdsvis brutal enkelte steder i sin uttrykksform, og er definitivt ikke for de aller minste. Det gir også en følelse av en fortellerform som ikke går på kompromiss med noe, og etterlater seg en film som oppleves forfriskende ren i sin uttrykksform.
Prinsesse Mononoki er en poetisk utført film, som gir en majestetisk opplevelse underveis og etterlater et storslått inntrykk når filmens ende dessverre en gang må komme. Noe bedre er det vanskelig å etterkomme, om ikke umulig. Rett og slett et mesterverk.
