 16_9_jubileum.png)
Kommunens første kunstgressbane med plastfritt fyllmateriale
Fotballbanen på Brakerøya har fått nytt dekke – og markerer samtidig et viktig miljøskritt for kommunen, siden dette er den første banen med kork som fyllmasse.
DRAMMEN/LIER: I 2022 vedtok kommunestyret en fireårig handlingsplan for å redusere plastforurensning. Et naturlig punkt i planen er å teste ut alternativer til gummigranulat etter hvert som dekket på kommunens kunstgressbaner må byttes på grunn av slitasje.
– Kunstgressbaner med gummigranulat er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen, etter slitasje fra bildekk og veier. I tillegg til forsøpling, utgjør også gummigranulat et miljøgiftproblem, sier Christine Rinck, rådgiver for miljø og landbruk.
Da det gamle dekket på Brakerøya kunstgress skulle byttes, ble det derfor naturlig å velge et plastfritt fyllmateriale. I anbudet sto leverandørene fritt til å foreslå organisk fyllmateriale, for eksempel olivenstein, furu eller kork.
– På Brakerøya kunstgress var det en leverandør som valgte kork som vant. Både vi i kommunen og leverandøren er fornøyd med resultatet. Så nå er vi spente på den videre bruken og driften av banen, sier rådgiver hos idrett og friluftsliv Ole-Petter Askim Vatne.
Bedre grunnforhold – bedre bane
Erfaringer fra anlegg i andre kommuner har vist at kork ved store nedbørsmengder kan flyte bort sammen med regnvannet. For å unngå at det skal skje er grunnforholdene under banen forbedret. Masser under banen er skiftet ut, og dreneringen er oppgradert slik at regnvannet kan trenge gjennom banen og ned i grunnen – mens korken blir liggende.
Askim Vatne er glad for å kunne tilby idrettslagene og skolene i nærheten en oppgradert bane.
– Den gamle banen var slitt og hadde humper og kuler på grunn av ujevnheter i grunnen. Vi har også lagt et støtdempende lag under kunstgresset, slik at den er mykere å løpe på, sier Askim Vatne.
Krever noe mer drift
Askim Vatne forteller at en bane med organisk fyllmateriale, som kork, krever litt mer drift og vedlikehold enn tradisjonelt kunstgress med gummigranulat.
– Vi kommer til å børste/slodde og harve én til to ganger per uke. Børsting gjør vi for å fordele korken så den ikke samler seg i klumper, siden ujevnheter øker sannsynligheten for at noen kan skade seg. Børsting bidrar også til å reise fibrene opp igjen, noe som gir bedre spillegenskaper og forlenger kunstgressets levetid. Harving gjør noe av det samme – det løsner kompakt materiale, lufter og mykner opp underlaget og sikrer bedre drenering, avslutter Askim Vatne.
Det gamle dekket lå for øvrig opprinnelig på Marienlyst stadion, og har vært i bruk på Brakerøya siden 2014.
