 16_9_jubileum.png)
Absurd, morsom og rørende om nazi-Tyskland
«Jojo Rabbit» er en film som våger å være annerledes, en satire av 2. verdenskrigs Tyskland, sett gjennom øynene på en 10 år gammel gutt.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Det er slutten av 2. verdenskrig i Tyskland. Vi følger 10 år gamle Jojo, et ivrig medlem av Hitlerjugend (nazistenes rekrutteringsportal for unge gutter), som frekvent holder samtaler med sin usynlige venn, tilfeldigvis en versjon av selveste Adolf Hitler.
Dette gir grobunn for mange bisarre scener hvor absurde tanker og overtro får utfolde seg i hodet på en meget forvirret 10 år gammel gutt.
Underfundig humor
Starten av filmen er absurd og underfundig humoristisk sett.
De alvorlige undertonene får imidlertid fort fotfeste, og alvoret i situasjonen kommer hurtig opp til overflaten. Spesielt når Jojo møter en ung jødisk pike, deres svorne nemesis, begynner hans oppfatning av verden sakte, men sikkert å slå sprekker.
Lang strikk
I sitt hjemland New Zealand gjorde regissør og skuespiller Taika Waititi seg bemerket med «What they do in the Shadows», en fiksjonsdokumentar om vampyrer som strever med å innpasse seg i dagens moderne samfunn.
Etterpå fikk han muligheten i Hollywood med Marvel-filmen «Thor: Ragnarok», hvor han fikk videreføre mye av den samme humoren - en humor som til stadighet også dukker opp i hans siste verk «Jojo Rabbit».
Dette er en film som ikke er redd for å strekke strikken langt, hvor mye støtter seg på det absurde i situasjonene. Karakterene har også mer dybde enn man skulle tro ved første øyekast.
Et funn
Skuespillet er eksemplarisk, og spesielt Roman Griffin Davis, som spiller 10 år gamle Jojo, er et funn. Han holder hele filmen sammen med sin sjarm og nedtonede skuespill, godt hjulpet av enkelte skinnende biroller, hvor spesielt Sam Rockwell og Scarlett Johanssons karakterer utmerker seg.
Teknisk sett har filmen en høy produksjonsverdi, helt ned på detaljnivå. Foto holder en forholdsvis vid fargepalett for en film fra denne tidsepoken. Den støtter seg også på rolige og statiske innstillinger som gir skuespillerne det meste av blikkfanget.
Musikken underbygger filmens humoristisk tilsnitt, med sin bruk av poplåter skrevet lenge etter handlingen, fra kjente artister som Beatles og David Bowie, med den lille twist at det er de tyske versjonene som blir brukt. Det gir det hele en enda større dybde på flere felter.
Stort hjerte
Med sine seks Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film, er «Jojo Rabbit» en film som treffer mange ømme punkter. Alt fra lattermusklene til tårekanalene får kjørt seg.
Humoren er til tider diskré, med et alvor som ligger i detaljene. Det er en film med et stort hjerte, som er befriende annerledes, og med en historie til ettertanke.
