Når Pride ikke bare er Pride

MENINGER: Ola Svenneby skriver at «det verste med debatten om Pride» er at mennesker tillegges meninger og holdninger de ikke har.

Det er et viktig poeng. Men det treffer ikke kjernen i uenigheten.

For mange handler ikke motstanden mot Pride om misforståelser av mennesker. Den handler om hva Pride faktisk har blitt som bevegelse og symbol.

Svenneby skriver selv at han er uenig i deler av politikken som fremmes av FRI. Han nevner blant annet debatten om Rosa kompetanse og spørsmål knyttet til pubertetsblokkere som områder hvor legitim uenighet finnes.

Nettopp derfor blir det vanskelig å hevde at Pride kun handler om menneskeverd, inkludering og retten til å leve sitt eget liv.

Når organisasjoner som står sentralt i Pride samtidig arbeider aktivt for konkrete politiske standpunkter om kjønn, identitet og undervisning, er det naturlig at mange oppfatter Pride som mer enn en markering av grunnleggende menneskerettigheter. Den blir også et uttrykk for bestemte ideologiske og politiske perspektiver.

Det er ikke en urimelig tolkning. Det er en konsekvens av virkeligheten.

Derfor blir spørsmålet heller ikke om alle mennesker har samme verdi. Det er det bred enighet om. Spørsmålet er om regnbueflagget kun representerer dette verdigrunnlaget, eller om det også fungerer som et symbol for politiske prosjekter og ideologiske standpunkter det er legitimt å være uenig i.

Når Pride også forbindes med omstridte spørsmål om kjønn, identitet og barns møte med disse temaene i skole og barnehage, blir det forståelig at ikke alle ønsker å identifisere seg med symbolene

Hvis Pride utelukkende handlet om vern mot diskriminering, vold og trakassering, ville motstanden trolig vært langt mindre. Men når Pride også forbindes med omstridte spørsmål om kjønn, identitet og barns møte med disse temaene i skole og barnehage, blir det forståelig at ikke alle ønsker å identifisere seg med symbolene.

Det betyr ikke at de mangler respekt for skeive mennesker. Det betyr heller ikke at de ønsker å begrense andres frihet. Det betyr bare at de ikke ønsker å gi sin tilslutning til alt som oppfattes å følge med symbolet.

Derfor er det problematisk når manglende støtte til Pride automatisk tolkes som mangel på nestekjærlighet, respekt eller menneskeverd. Mange av dem som står utenfor Pride, deler nettopp disse verdiene. De mener bare at respekt for mennesker ikke krever tilslutning til en bestemt ideologisk plattform.

Svenneby skriver at Pride ikke er en feiring barn må beskyttes mot. Samtidig erkjenner han at det finnes holdninger og aktivistiske strømninger innenfor den skeive bevegelsen som han selv tar avstand fra.

Da oppstår et legitimt spørsmål: Hvis også Pride-tilhengere erkjenner at slike strømninger finnes, hvorfor blir det da møtt med mistanke når andre uttrykker bekymring for dem?

Et symbol som skal samle bredt, må tåle kritiske spørsmål. Det må også tåle at mennesker skiller mellom respekt for enkeltmennesker og støtte til en bevegelse.

Kanskje er ikke den største utfordringen at kritikere misforstår Pride. Kanskje er utfordringen at Pride ønsker å bli forstått som noe smalere enn det mange opplever at den faktisk er. Nestekjærlighet kan aldri være betinget av ideologisk enighet.

Og et symbol som skal samle et mangfold av mennesker, må ha rom for uenighet, ikke bare definere den ut. 

Av
Håvard Fjeldheim
Fylkesleder Buskerud KrF