Hundrevis henter mathjelp hver uke:
– Skulle strengt tatt ikke være nødvendig

DRAMMEN: Matutdeling har etablert seg som et fast tilbud i Drammen, og når et betydelig antall innbyggere hver uke og måned.

Frelsesarmeen deler ut mat til 300 husstander én gang i måneden. Blå Kors, Evas Matkasse og Evangeliesenteret i Mjøndalen deler til sammen ut mellom 425 og 490 matposer i uka.

Allikevel er det ofte ikke tilstrekkelig og ikke alle som ønsker får. Tallene kommer fram i en ny orienteringssak til hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering.

Mottakerne er blant annet enslige forsørgere, barnefamilier med lav inntekt, uføre, arbeidsledige og personer som har fått økonomiske problemer etter sykdom, samlivsbrudd eller økte levekostnader.

Eldre ukrainske flyktninger utgjorde på intervjutidspunktet en betydelig gruppe hos både Evas Matkasse og Frelsesarmeen. Blå Kors prioriterer personer med psykiske helse- og rusutfordringer og barnefamilier de allerede har kontakt med, mens Evangeliesenteret særlig retter seg mot personer med rusproblemer eller som er på vei ut av rus.

Lite middagsmat

Organisasjonene henter mye av maten fra matsentralen og supplerer med varer fra lokale butikker eller innkjøp finansiert av gaver.

Ifølge kommunens kartlegging inneholder posene vanligvis noe frukt og grønt, tørrvarer og enkelte meieriprodukter. Samtidig er det ofte lite middagsmat og pålegg.

Kommunen vurderer derfor at posene bidrar lite til varig matsikkerhet, men kan gi mottakerne mat i noen dager eller mulighet til å unne seg noe de ellers ikke ville hatt råd til.

Evangeliesenteret serverer også et varmt måltid til dem som kommer for å hente mat. Hos Evas Matkasse bidrar rundt 80 frivillige, blant dem tidligere matmottakere som gjennom arbeidet har fått et nytt sosialt nettverk.

Kommunens ansvar

Kommunedirektøren understreker at den frivillige innsatsen er et verdifullt supplement, men at den ikke kan erstatte kommunens lovpålagte ansvar etter sosialtjenesteloven.

I saksframlegget heter det at det «strengt tatt ikke skulle være nødvendig med matutdeling til mottakere av sosialhjelp, uføretrygd eller pensjon». Ingen skal være avhengige av utdelt mat for å få dekket nødvendige utgifter.

Samtidig mener kommunen at årsakene til behovet er sammensatte. Hovedandelen av dem som henter mathjelp, skal allerede være i kontakt med Nav eller motta andre kommunale tjenester. Det finnes også personer som ikke har rett til sosialhjelp, men som bruker matutdelingen som et supplement i en presset privatøkonomi.

En nasjonal Fafo-undersøkelse viser at bare 14 prosent av matmottakerne er i arbeid, og at omtrent tre av fire er født utenfor Norge. Andelen som har mottatt mathjelp i mer enn to år, økte fra 22 til 38 prosent fra 2023 til 2025.

Kommunedirektøren vil nå styrke dialogen mellom Nav og organisasjonene, slik at personer som kan ha rett på mer offentlig hjelp, lettere kommer i kontakt med tjenestene. Saken foreslår ingen nye kommunale bevilgninger.